Justinske dynasti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Østromerrikets keiserdynasti |
|
Det justinske dynasti var det tredje herskerhuset som styrte det østromerske riket, etter det leoninske. Dynastiet er oppkalt etter dets grunnlegger Justinus I.
I begynnelsen viste dynastiet seg som reformatorer av keiserriket, Justinus og hans etterfølger Justinian den store gjorde mange omfattende forandringer i administrasjonen. Blant annet ble aristokratiets makt sterkt redusert ved introduksjonen av laverefødte, men dyktigere og mer talentfulle, menn og kvinner til keiserens hoff. Justinian introduserte en kortvarig storhetstid for riket ved å gjenerobre store deler av Romerrikets tapte territorier i vesten.
Etter Justinian mistet riket sakte grepet om de nyvunnede territoriene, og under dynastiets siste keisere var riket stadig under angrep fra eksterne fiender.
[rediger] Keisere av dynastiet
- Justinus I (518-527)
- Justinian I den store (527-565)
- Justinus II (565-578)
- Tiberius II (578-582)
- Maurice Tiberius (582-602)

