Konstantin X Dukas
| Konstantin X Dukas | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1006[1][2][3][4] Anatolia | ||
| Død | 22. mai 1067 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Eudokia Makrembolitissa[5] | ||
| Søsken | John Doukas | ||
| Barn | 6 oppføringer
Andronikos Doukas
Konstantios Doukas Anna Doukaina Mikael VII Dukas[6] Theodora Doukaina Selvo[6] Zoe Doukaina[6] | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Apostelkyrkja | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Konstantin X Dukas eller Doukas, (gresk: Κωνσταντῖνος Ι Δούκας), født 1006, død 22. mai 1067, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 24. november 1059 til 22. mai 1067. Han etterfulgte keiser og general Isak I Komnenos.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Konstantin Dukas var sønn av Andronikos Dukas, en aristokrat fra Paflagonia som kan ha fungert som guvernør i theme Moesia. Han var i yngre år henfallen til endeløse diskusjoner om filosofiske og teologiske spørmål, men ah fikk større politisk innflytelse gjennom sitt giftermål (nummer to) med Eudokia Makrembolitissa, en siese av den mektige patriark Mikael Kerularius[7]. Konstantin hadde støttet Isak I Komnenos da han overtok makten etter keiserinne Theodora Porfyrogenitas død i 1057, men han var motstander av den nye keiserens reformer[7]. Til tross for sin stilltiende opposisjon ble Konstantin valgt til etterfølger for Isak som led av skrantende helse, sannsynligvis under påvirkning av politikeren og historikeren Mikael Psellos[8]. Isak abdiserte, og Konstantin Dukas ble kronet til keiser den 24. november 1059.
Keisertiden[rediger | rediger kilde]
Den nye keiseren tok raskt med sine to sønner Mikael og Konstantin Dukas med i styringen av imperiet og utnevnte dem til medleisere. Mikael etterfulgte ham for øvrig som keiser Mikael VII Dukas[9]. Han utnevnte også sin bror Johannes Dukas til caesar og la opp til en politikk hvor han favoriserte kirken og det statlige byråkratiet[7]. Han nedprioriterte dermed også støtten til de væpnede styrkene og svekket forsvaret ved at han oppløste den lokale armenske militsen på 50.000 mann på et kritisk tidspunkt da seldsjukkene og deres tyrkiske allierte rykket vestover mot Armenia under ledelse av seldjukklederen Toghrül[10]. Han reverserte mange av forgjengeren Isaks reformer og prioriterte det militære byråkratiet, og han sørget samtidig for å fylle Senatet med sine tilhengere[11].
Hans beslutninger om å erstatte de stående styrkene med leiesoldater og å nedlegge grenefestninger gjorde Konstantin svært upopulær blant Isaks tilhengere innen aristokratiet, som også var sterkt knyttet til militærvesenet. De gjorde et mislykket attentatforøk på ham i 1061[9]. Han ble heller ikke populær i befolkningen ved at han økte skattene for å betale militærvesenet[7].
Konstantin tapte størstedelen av det bysantinske Italia til normannerne under hertug Robert Guiscard[9] bortsett fra området rundt Bari. Han klarte heller ikke å stå imot invasjonen til Toghrüls etterfølger Alp Arslan i Lilleasia, og tapte den armenske hovedstaden til seldsjukkene[12]. Samtidig, i 1065, invaderte andre grupper av oghuz-tyrkere Balkan[13], og ungarerne invaderte Beograd[14].
Konstantin var gammel og ved dårlig helse da han overtok makten, og han døde den 22. mai 1067. Hans siste ønske var at bare hans sønner skulle etterfølge ham, og han avtvang kona Eudokia Makrembolitissa et løfte om ikke å gifte seg på nytt[15].
Familie[rediger | rediger kilde]
Med sin første kone som var datter av Konstantin Dalassenos (hertug av Antiokia), hadde Konstantine X Dukas ingen kjente barn. Med sin andre kone, Eudokia Makrembolitissa, hadde han disse barna:
- Mikael VII Dukas, som etterfulgte Konstantin X som keiser
- Andronikos Dukas, medkeiser 1068-1078.
- Konstantios Dukas, medkeiser fra ca 1060-1078, død 1081
- Anna Doukaina, nonne
- Theodora Anna Doukaina, som giftet seg med den 31. doge av Venezia, Domenico Selvo
- Zoë Doukaina, som giftet seg med Adrianos Komnenos, en bror av den senere keiser Alexios I Komnenos (keiser fra 1081 til 1118).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Konstantin X. Dukas (Konstantin), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id konstantin-konstantin-x-dukas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, oppført som Konstantin X Doukas, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:33345[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Constantine X, Find a Grave-ID 52245379, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, oppført som Konstantinos X Doukas, genealogics.org person ID I00303826, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p15023.htm#i150222, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kazhdan, s. 504
- ^ Norwich, s. 256
- ^ a b c Canduci, s. 271
- ^ Norwich, s. 257
- ^ Finlay, s. 17
- ^ Norwich, s. 258
- ^ Finlay, s. 27
- ^ Finlay, s. 24
- ^ Norwich, s. 261
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Primærkilder[rediger | rediger kilde]
- Mikael Psellus, Chronographia
Sekundærkilder[rediger | rediger kilde]
- John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
- Alexander Kazhdan, The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991
- Warren Treadgold, A History of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997
- George Finlay, (1856), History of the Byzantine Empire from DCCXVI to MLVII, 2nd Edition, Published by W. Blackwood
- Timothy E. Gregory, A History of Byzantium, Blackwell Publishing, 2005, ISBN 0-631-23512-4
- Alexander Canduci, Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, 2010
- Demetrios Polemis, The Doukai: A Contribution to Byzantine Prosopography, Athlone Press, London, 1968
 Østromersk keiser | ||
| Komnenske dynasti | ||
| Forgjenger: Isak I Komnenos |
1059–1067 | Etterfølger: Mikael VII Dukas |
| Østromerriket | ||