Junius-manuskriptet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I denne illustrasjonen fra side 46 av Junius-manuskriptet vokter en engel paradisets porter.

Junius-manuskriptet eller Cædmon-manuskriptet (MS Junius 11) er ett av fire betydelige angelsaksiske litterære kodekser. Det inneholder verker kjent som Genesis, Exodus, Daniel, og Kristus og Satan.

Manuskriptet blir oppbevart i biblioteket Bodleian Library ved University of Oxford, England.

Navn og dato[rediger | rediger kilde]

Et populært navn på kodeksen er Cædmon-manuskriptet etter en tidlig teori at de diktene som var nedtegnet i det kunne være forfattet av Cædmon, og navnet har blitt værende ved kodeksen til tross for teorien ikke lenger betraktes som trolig. I nyere referanser blir det heller referert til ved bibliotekets betegnelse som MS Junius 11, eller som Junius-manuskriptet, eller mer formelt som Codex Junius. «Junius» her er Franciscus Junius som utga den første utgaven av innholdet i 1655.

Juniusmanuskriptet har blitt etablert på grunnlag av paleografi at sammenstillingen av manuskriptet begynte en gang rundt år 1000. Nyere verker har foreslått en tidligere, mer begrenset vindu for en sannsynlig sammenstilling, mellom år 930 og 960, basert på en sammenfall av illustrasjonsstil.

Sammenstillingen har blitt gjort i to epoker: den innledende versjonen av manuskriptet inneholdt Genesis, Exodus, og Daniel, og ble gjort av en enkelt skriver. Senere, den avsluttende diktet, Kristus og Satan, ble lagt til av flere andre skrivere. Manuskriptet inneholder en rekke illustrasjoner som er en glimrende demonstrasjon av angelsaksiske tegninger med religiøse emner. Det synes som om to av tegnerne har arbeidet uavhengig av hverandre. Den første skriveren etterlot åpne steder i teksten for andre illustrasjoner som aldri ble fullført.

Illustrasjonene[rediger | rediger kilde]

Manuskriptet er delvis illustrert av en rekke strektegninger som avbilder de hendelser som blir nevnt i teksten. Fra plass etterlatt av skriverne synes det som det var beregnet at hele manuskriptet skulle gjennomillustreres, men manuskriptet ble etterlatt uferdig av ukjente grunner da omtrent en tredjedel av tegningene var blitt gjort.

Denne måten å få verket illustrert på, noe som ikke har sin parallell i andre manuskripter med angelsaksisk poesi antyder at manuskripter var blitt betraktet som betydelig mer viktig enn de fleste tekster på morsmålet. Det kan hende at tanken var at det skulle brukes i didaktisk eller oppbyggelig hensikt.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Navnene på diktene er i seg selv moderne oppfinnelser. De hadde ikke titler i manuskriptet. Som med de fleste angelsaksiske skrifter er diktene anonyme og deres sted for opprinnelse og dato også ukjente.

Genesis[rediger | rediger kilde]

Genesis er en parafrase av første del av bibelske Første Mosebok, fra Skapelsen til hvor Abrahams tro blir satt på prøve ved å ofre sønnen Isak.

Verket er nå blitt anerkjent som et sammensatt verk av to opprinnelig adskilte deler, konvensjonelt referert til som «Genesis A» og «Genesis B»; den siste delen bestående av linjene 235-851 synes å ha blitt satt inn og tilpasset et eldre dikt for å videreføre fortellingen.

Det er Genesis B som har tiltrukket som mest kritisk oppmerksomhet. Dets opprinnelse er bemerkelsesverdig ved at det synes å være en oversettelse av en gammelsaksisk originaltekst fra 800-tallet. Denne teorien ble opprinnelig formet på metriske grunner, men deretter bekreftet av oppdagelsen av et fragment med gammelsaksisk poesi som synes å være sammenfallende til deler av dette arbeidet. Tematisk og stilistisk er Genesis B også markant særegent. Det forteller historien om Satan og menneskets fall i en episk stil, og har blitt foreslått som en påvirkning av Beowulf, og selv også John Miltons Det tapte paradis.

Exodus[rediger | rediger kilde]

Exodus er ikke en parafrase av Bibelens Andre Mosebok, men er heller en gjenfortelling av historien om jødenes flukt fra Egypt og kryssingen av Rødehavet i form av et «heltedikt», ganske likt gammelengelske dikt som Andreas, Judith og selv også det ikkereligiøse Beowulf. Det er ett av de mest komprimerte, mest hentydende og mest komplekse dikt innenfor angelsaksisk poesi, og er således fokus for en god del kritisk forskning og debatt.

Exodus bringer en tradisjonell «heroisk stil» til dets bibelske emne. Moses er behandlet som en general og militære bilder gjennomsyrer kampscenene. Ødeleggelsen og utryddelsen av egypterne i Rødehavet er fortalt på samme vis som formularistiske kampscener i andre angelsaksiske dikt, inkludert et «kampens rovdyr»-motiv som er meget vanlig i poesien.

Hovedfortellingen er avbrutt ved et punkt for å fortelle historiene om Noah og Abrahams ofring av Isak. Noen forskere antyder at denne endringen av emne er en egenskap innen for episk stil tilsvarende lignende digresjoner i Beowulf, mens andre mener det antyder senere tillegg. Edward B. Irving har redigert diktet to ganger, i 1955 og 1981, og i den første utgaven ble Noah og Abraham-delene trukket ut som enkeltstående dikt, men ved senere refleksjon og ettertanke satte Irving disse delene tilbake som en innrømmelse at det likevel var en integrert del av diktets helhet. Det synes også å være en rettferdiggjøring i patristiske prekener i tilknytningen av kryssingen av Rødehavet med disse emnene.

I senere tiår har oppmerksomheten endret fokus fra de «heroiske» aspektene ved Exodus til å dets tette, antydende struktur og mulige typelære. Peter J. Lucas har for eksempel argumentert at diktet er en allegorisk behandling av kristnes kamp med djevelen. Kryssingen av Rødehavet har blitt sett på som et ekko av dåpsliturgien og er et forbilde på ankomsten til himmelen. Farao kan bli assosiert med Satan via noe subtile verbale ekko. Imidlertid er disse lesningene fortsatt kontroversielle, spekulative og meget omdiskutert. Et mer balansert syn vil akseptere at bestemte tilbakevendende deler i fortellingen i Exodus smelter sammen i en typologisk hentydning, dette blir dog ikke opprettholdt gjennom hele diktet.

Daniel[rediger | rediger kilde]

Daniel er en kort parafrase av Bibelens Daniels bok, dveler spesielt ved historien om hvordan tre gudfryktige menn blir kastet i en brennende ovn, men er et ufullstendig dikt som gjenforteller de første fem kapitelene av Daniels bok.

Kristus og Satan[rediger | rediger kilde]

Kristus og Satan er et dikt i tre deler som forteller om Satans fall, Kristus rystelse av helvete (fra den apokryfe, nytestamentlige Nikodemusevangeliet, se Nikodemus) og Kristus’ fristelser i ørkenen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]