Digresjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Digresjon (fra latin: avvik, det å gå bort, av dis- og gradi 'gå') er et sidesprang fra et hovedemne. Innen retorikken kalles det digresjon når det i en tale er et planlagt sidesprang.

En klassisk tale hadde fem elementer: Innledning, utredning, argumentasjon, digresjon og konklusjon. Fremdeles kan man finne mønsteret brukt i prekener.

I litteraturen finner man det i bruk i verker av Tolstoi, J.D. Salinger, Marcel Proust, Henry Miller, Milan Kundera og Robert Musil så vel som i verkene til en lang rekke av de klassiske forfatterne.

Også i filmsjangeren brukes digresjon.