Jernbane i Afghanistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herat og Khawaf i Iran er planlagt forbundet ved slutten av 2008 og Mazar e Sharif ble forbundet med Termez i Usbekistan over Vennskapsbroen Afghanistan–Usbekistan

Jernbanen i Afghanistan har i dag en banestrekning på 75 km som er i drift. Den krysser grensen til Usbekistan og går til Mazar-i-Sharif nord i landet. Regjeringen ønsker å forlenge linjen til Kabul og så videre til grensebyen Torkham der man vil få tilknytning til Pakistan. [1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sporveien i Kabul[rediger | rediger kilde]

På 1920-tallet kjøpte Kong Amanullah tre små damplokomotiver fra Henschel i Kassel i Tyskland. De ble satt i drift på en 7 kilometer lang sporvei som forbant Kabul og Darulaman. Sporveien ble stengt (tidspunkt ukjent) og lokomotivene finnes nå på Kabul museum i Darulaman.[2]

Foreslåtte jernbaner[rediger | rediger kilde]

Gjennom de siste 150 år er det lagt frem en lang rekke forslag om jernbaneanlegg i Afghanistan. Så tidlig som i 1885 skrev New York Times om en forbindelse mellom den transkaspiske jernbanen i Russland som da var under bygging og helt frem til India via Sarakhs, Herat og Kandahar. Om dette prosjektet ble ferdigstilt, ville det være mulig for britiske offiserer å reise fra London til India, i hovedsak med tog, på 11 til 12 dager (Den engelske kanal, Svartehavet og Det kaspiske hav måtte krysses med båt). [3]

Rundt 1928 kom det forslag om en jernbaneforbindelse mellom Jalalabad og Kabul, og videre med forbindelse til det (daværende) indiske jernbanenettet i Peshawar. Spor som knyttet sammen Kabul med Kandahar og Herat skulle komme senere. På grunn av politisk uro ble disse planene ikke satt ut i livet.

Anleggsbaner[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet ble det bygd en vannkraftstajon ved Sarobi, øst for Kabul. Tre Henschel firehjuls dieselhydrauliske lokomotiver for 600 mm sporvidde med serienummer 24892, 24993 og 24994 ble levert til kraftstasjonen.

I 1979 leverte Bedia Maschinenfabrik i Bonn, som lager gruve- og anleggslokomotiver, fem D35/6 to-akslede, dieselhydrauliske lokomotiver for 600 mm smalspor med serienummer 150-154 til en ukjent kunde i Afghanistan.

Lokomotivenes skjebne er ukjent.

Sporvidde[rediger | rediger kilde]

Valg av fremtidig sporvidde for Afghanistan byr på en rekke utfordringer. Landet ligger i et krysningspunkt i Asia og er fremdeles nesten helt uten jernbaner.[4]

Det er mindre enn 25 kilometer jernbanespor i landet. Alle er bygd etter russisk standard med sporvidde på 1 520 mm. Av strategiske grunner har tidligere regjeringer i Afghanistan foretrukket å forholde seg avvisende til bygging av jernbaner siden dette kunne øke utenlandsk innblanding både fra Det britiske imperiet og Russland.[4]

Iran i vest bruker normalspor (1 435 mm) i likhet med Kina i øst. I sør har Pakistan 1 676 mm, mens republikkene i det sentrale Asia i nord, Turkmenistan, Usbekistan ogTadsjikistan, har 1 520 mm som standard sporvidde.

Historisk erfaring viser at sporbrudd representerer utfordringer og ekstra kostnader for jernbaneselskaper, de reisende og transportbrukere. Sett med andre øyne vil behov for omlasting gi inntekter og skape arbeidsmuligheter. Et knutepunkt for asiatiske jernbaner i Afghanistan måtte blant annet ta hensyn til sporvidder i Russland, India, Kina og Iran.

Det er mulig å bygge spor med 3 skinner som kombinerer 1 435 og 1 676 mm, mens 1 520 ligger for nært til 1 435 slik at strekninger som kombinerer disse må bygges med 4 eller 5 skinner. Kombinasjonen av 1 520 mm og 1 676 mm kan legges med en spesiell dobbeltskinne og et eget festesystem forutsatt at hver av skinnene har en fot som måler under 152,4 mm i bredden.

Jernbanestasjoner[rediger | rediger kilde]

Langs dagens jernbanestrekning på 75 km er det fire stasjoner. En femte stasjon er under bygging, like ved den internasjonale militærleiren i utkanten av Mazar-e Sharif.

Foreslåtte forbindelser[rediger | rediger kilde]






  • Aynak (2 765m) – foreslått kobbergruve ca. 50 km sør for Kabul[8][9] Noen kilder omtaler en jernbane som kineserne vil måtte bygge som ledd i utviklingen av gruven fra landegrensen mot Usbekistan til Peshawar i Pakistan[10]

2009[rediger | rediger kilde]

  • 5-års program[11]

Jernbaner til naboland[rediger | rediger kilde]

Turkmensk og usbekistansk grense[rediger | rediger kilde]

Det er lagt en strekning på 10 kilometer fra Serhetabat i Turkmenistan til byen Towraghondi i Afghanistan. I 2007 ble det en oppgradering av denne linjen, som er bygd av Sovjetunionen, påbegynt.[12]

En annen linje med 1 520 mm sporvidde som er bygd av Sovjetunionen har en lengde på ca. 15 km fra Termez i Usbekistan til Kheyrabad Port og krysser Amu Darya over vei- og jernbanebroen mellom Afghanistan og Usbekistan, den såkalte vennskapsbroen.[13]

Usbekistans nasjonale jernbanselskap, Uzbekiston Temir Yullari, bygger en 75 kilometer lang linje i Afghanistan fra godsterminalen i Hairatan til Mazar-i-Sharif som er planlagt ferdig i juni 2011.[14][15] Anleggsarbeidet ble påbegynt i januar 2010.[7]

Fra Herat til Iran[rediger | rediger kilde]

Det nærmeste tilknytningspunktet for jernbane i Iran er en linje med sporvidde på 1 435 mm som har sin endestasjon i Mashhad.[16] Det arbeides for tiden med en 202 kilometers forlengelse av denne linjen østover til Herat.[17][18] 17. april 2007 sa den afghanske utenriksministeren Rangin Dadfar Spanta at byggingen av jernbaneforbindelsen mellom Khaf, i Iran og Herat ble påbegynt i 2006.

Pakistans grense[rediger | rediger kilde]

To bredsporede (1 676 mm) linjer fra Pakistan ender ved grensen ved Chaman og Khyberpasset. Det finnes forskjellige forslag til forlengelse av disse linjene, til Spin Boldak (1 222 km), Kandahar (1 000 km) og Kabul (1 790 km).

Andre grenser[rediger | rediger kilde]

Det er ingen jernbaneforbindelser til Kina eller Tadsjikistan, selv om en forbindelse til sistnevnte land ble foreslått i 2008.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Slik er Afghanistans eneste jernbane». VGnett. 14. oktober 2012. 
  2. ^ Kabul to Darulaman railway
  3. ^ «TO INDIA IN ELEVEN DAYS.; RUSSIA'S TRANSCASPIAN RAILWAY AND THE TIME NECESSARY TO COMPLETE IT.». The New York Times. 3. mai 1885. 
  4. ^ a b Railways in Afghanistan, past and future
  5. ^ http://www.eurasianet.org/departments/news/articles/eav032009a.shtml
  6. ^ http://freemanexaminer.org/090322fmx2112.shtml
  7. ^ a b «Construction of Afghan railway launched». Railway Gazette International. 27. januar 2010. 
  8. ^ Sydney Morning Herald 19. november 2009, s. 13
  9. ^ Spoils of war go East as Kabul looks for highest bidder
  10. ^ China hungry for Afghan copper; China’s thirst for copper could hold key to Afghanistan’s future
  11. ^ http://www.railpage.com.au/f-t11346937.htm
  12. ^ «Afghan rebuild underway». Railway Gazette International. 7. desember 2007. 
  13. ^ «Aid train reaches Afghanistan». Railway Gazette International. 1. januar 2002. 
  14. ^ «ADB-Funded Railway to Help Afghanistan Improve Regional Links, Boost Growth». 
  15. ^ Afghanistan’s First Railroad Aims to Undermine Taliban Funding Bloomberg, 28. oktober 2009
  16. ^ «Modern construction methods mastered on Mashhad - Bafgh line». Railway Gazette International. 7. januar 2007. 
  17. ^ «Rail Link With Herat». Iran Daily. 27. februar 2007. 
  18. ^ Murray Hughes, red. (29. januar 2008). «Opening up Afghan trade route to Iran». Railway Gazette International. 
  19. ^ «Pointers». Railway Gazette International. 15. juni 2008. 

Kilder[rediger | rediger kilde]