Jens Mathias Pram Kaurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jens Mathias Pram Kaurin. Antakelig tegnet av Johannes Finne Rosenvinge
Fra Trondheim byarkiv

Jens Mathias Pram Kaurin (født 25. november 1804, død 6. juli 1863) var en norsk prest, biskop, forfatter og bibeloversetter. Kaurin ble født i Lårdal i Telemark, og døde i Vestre Aker i Oslo. Han giftet seg 22. desember 1827 med Petronelle Louise Hanna Thomasine Magelssen, (1808–1867) og de fikk seks barn, Eiler Rosenvinge, Anne Marie, Christian, Wilhelm Andreas, Edvard og Susanna Kristence Pram.

Utdannelse og stillinger[rediger | rediger kilde]

Kaurin begynte å studere teologi i 1822, og ble cand.theol. i 1826 ved Christiania Universitet. Fra Christiania reiste han til Sigdal hvor han ble residerende kapellan i 1827, en stilling han hadde frem til 1832, da han ble prest i Flesberg. Kaurin ble deretter ansatt som lektor i teologi ved Kristiania universitet fra 25. oktober 1837, og fra 28. juni 1843 som professor i teologi. Som lektor var han en ansett og avholdt lærer i gammeltestamentlig eksegese og i dogmatikk.

Den omarbeidede Forklaring[rediger | rediger kilde]

I årene 1839 – 1842 var han med i en komite, en kongelig utnevnt kommisjon, som skulle revidere Pontoppidans forklaring. Det var på denne tiden han utgav den omarbeidede utgaven av Pontoppidans forklaring, sammen med presten W.A. Wexels og professor C. N. Keyser. Utgaven kom i 1843 og skapte sterke reaksjoner fra kristenfolket i Norge på at den åpnet for en omvendelse etter døden. Selv om Wexels måtte bære hovedansvaret og var den som fikk mesteparten av kritikken, deltok Kaurin også i striden med artikkelen «Nogle Ord til den norske Kirke» (1846). Det sies at Kaurin også var grundtvigianer på samme måte som Wexels.

Bibeloversetter[rediger | rediger kilde]

Det største arbeidet var likevel hans bidrag i å oversette Bibelens gamle testamente til norsk fra grunnspråkene. Arbeidet, som ble påbegynt i 1842, skulle i utgangspunktet ha tatt fem år, men det ble ikke avsluttet før etter Kaurins død og nærmere femti år etter at det var påbegynt. Denne første norske bibeloversettelsen kom fra Det norske bibelselskap, og her arbeidet Kaurin sammen med W. A. Wexels, C. A. Holmboe, Carl Paul Caspari og adjunkt O. Thistedahl.

Prest i Lier[rediger | rediger kilde]

I 1853 gikk han tilbake til prestetjenesten og ble prest i Lier ved Drammen. Her avskaffet han Balles lærebok i religion og gjeninnførte Pontoppidans Forklaring. Enkelte beskyldte ham for å tvinge sin egen utgave til bruk i menigheten, noe Kaurin nektet for. M. B. Landstad forsvarte Kaurin med at han ville «avskaffe Balles lærebok i religion, som man ubegripeligvis her hadde brukt i skolene og ved konfirmantundervisningen like inntil den tid og å innføre Pontoppidans forklaring i stedet, hvorved han dog ganske overlot det til foreldrene og andres vedkommende selv å velge hvilken av de autoriserte utgaver av de samme de måtte ønske for sine barn; de måtte gjerne ha forskjellige».

Biskop i Bergen[rediger | rediger kilde]

Prestestillingen i Lier hadde han i tre år, før han ble kalt til biskop i Bjørgvin. Som biskop i Bergen fungerte han fra 1858 til 1861. Da måtte han søke avskjed fra stillingen på grunn av dårlig helse. De to siste årene bodde han i Kristiania. Kaurin var svært interessert i misjonsarbeidet, og i hans tid som biskop i Bjørgvin reiste den første norske misjonæren, Hans Schreuder, til Sør-Afrika.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

I løpet av sitt virke publiserte Kaurin blant annet noen prekener, hyrdebrev og små innlegg rundt tidens kirkelige spørsmål, ved siden av større arbeider som den nye utgaven av Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme som han utarbeidet sammen med Christian Nicolai Keyser og Wilhelm Andreas Wexels, utgitt i 1843. Han arbeidet også på den første norske bibeloversettelsen. Av andre litterære arbeider kan nevnes at han sammen med W.A. Wexels utgav Den norske kirkes symbolske bøger i grund-texterne i 1853. Han skrev også et innlegg i barnedåpsstriden i 1857.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Av M. B. Landstad fikk Kaurin dette ettermælet:

Sitat Han var ingen skarpsindig tenker, ingen åndrik mann, men en mann med grundige kunnskaper i teologi, med levende tro og åndelig livserfaring, eiet et godt foredrag og dyp ærbødighet for Guds ord. Han vant som universitetslærer studenten for seg i høi grad og øvet stor innflytelse på deres åndelige utvikling.[1] Sitat

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Biskopar i Bjørgvin bispedømme etter Reformasjonen - oversyn


Forgjenger:
 Peder Christian Hersleb Kjerschow 
Luthersk biskop av Bjørgvin
Etterfølger:
 Peder Hersleb Graah Birkeland