Carl Paul Caspari
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Paul Caspari (født 18. februar 1814 i Dessau, Tyskland, død 11. april 1892 i Kristiania) var en tysk-norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Caspari hadde jødiske foreldre og vokste opp med hebraisk språk og jødisk teologi. I studietiden ble han påvirket av Franz Delitzsch og konverterte til kristendommen i 1838.
I 1846 ble han kjent med Gisle Johnson, som oppfordret ham til å søke på et ledig lektorat i teologi ved Universitetet i Oslo. Denne stillingen fikk han i 1847 og ble fast ansatt i 1848. Han ble teologiprofessor i 1859.
I 1862 gav han sammen med Gisle Johnson ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.
Caspari var en stor språklig begavelse. Han virket ikke som forkynner, men brukte sine krefter i polemikk mot den del av grundtvigianismen som mente trosbekjennelsen var eldre enn Det nye testamentet. Caspari arbeidet ivrig for å holde på det lutherske skriftprinsippet. Mange av hans publikasjoner finnes i «Theologisk Tidsskrift» i perioden 1858-1881.
I Oslo er Casparis gate oppkalt etter Carl Paul Caspari, den er på Ila og fikk sitt navn i 1901 og går fra Akersbakken til Waldemar Thranes gate.
[rediger] Noen verker
- Grammatica Arabica, del 1 og 2 (1844, 1848)
- Abrahams prøvelse (1871)
- Abrahams kaldelse (1872)
- Populære foredrag over bogen Daniel (1877)
- Den gammeltestamentlige skrifts historie (1881)
