Jan Kiepura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Kiepura (1933)

Jan Kiepura (født 16. mai 1902 i Sosnowiec, død 15. august 1966 i Harrison ved New York) var en verdensberømt polsk operasanger og skuespiller – en av det 20. århundres største tenorer. Han var kanskje den mest kjente polske sanger i mellomkrigstiden, og sang til stor suksess ved verdens største operahus og konsertsaler, samtidig som han også ble feiret på filmlerretet.

Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han å studere jus ved universitetet i Warszawa, men tok samtidig sangtimer hos de store Wacław Brzeziński og Tadeusz Leliwa. Han sang i små roller ved Operaen i Warszawa, og senere i Lviv og Poznań.

Hans første ekte debut kom med tittelrollen i Faust i 1925 ved Operaen i Warszawa. Han bestemte seg så for å debutere i Paris, men stanset på veien i Wien, og forble der. I Wien fanget han oppmerksomheten til Franz Schalk, som var direktør ved Wiener Staatsoper – og den innflytelsesrike sangerinnen Maria Jeritza. Slik debuterte han i Wien i Puccinis Tosca til enorm suksess – og det til tross for at han sang mesteparten av sitt parti på polsk, da han kjente kun de to hovedariene på italiensk. I pressen ble han kjent som ”tenorenes konge” , ”stemmens Krøsus , og til og med som Carusos etterfølger”.

Han sang senere rollen som Calaf i Puccinis Turandot ved samme operahus, og debuterte så ved La Scala i 1929 i Tosca, og sang ved samme operahus i urpremieren av Le preziose ridicole under ledning av Arturo Toscanini og i Manon ledet av Victor de Sabata. Han sang videre i Covent Garden, Opéra Comique, og Operaen i Berlin. Hvert besøk i Polen skapte stor sensasjon og entusiasme. Med tiden begynte Kiepura sin karriere som filmstjerne, først i samarbeid med den berlinske UFA, og senere med filmselskaper i Hollywood.

I 1938 debuterte han i Metropolitan som Rodolfo i Puccinins La Bohème, og sang senere ved samme scene Don José i Carmen og Il duca di Mantova i Verdis Rigoletto. Han sang også ved Teatro Colón i Buenos Aires, og sammen med sin kone Marta Eggerth ved Broadway i Den glade enke av Franz Lehár til enorm suksess. Denne operetten stilte de opp også i andre amerikanske byer, og etter andre verdenskrig også i England, Frankrike, Italia og Tyskland.

Jan Kiepura var ikke virksom kun på operascenen, men også på filmlerretet – han spilte i 12 musikkfilmer, både polske og utenlandske. Med sin vakre stemme, fysiske attraktivitet og mesterlige teknikk gjorde han seg gjeldende som en av det 20. århundres største operasangere.

Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa. Fra 1967 holdes det årlig en sangfestival i Krynica-Zdrój til hans ære.