Israel Epstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Israel Epstein (født 20. april 1915 i Warszawa i Russland – nå Polen; død 26. mai 2005 i Beijing; kinesisk: 伊斯雷尔·爱泼斯坦, pinyin: Yīsīléi'ěr Àipōsītǎn) var en polskfødt kinesisk journalist og forfatter. Han var medlem av det kinesiske kommunistiske parti, tok kinesisk statsborgerskap og var medlem av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans far ble satt i fengsel av tsarens regjering på grunn av sitt virke i arbeiderbevegelsen, hans mor ble forvist til Sibir. Etter utbruddet av første verdenskrig arbeidet Israel Epsteins far i Japan. Da den tyske arme stod foran Warszawas porter flyktet resten av denne jødiske familien til Asia, nådde Kina i 1917 og slo seg ned i Tianjin i 1920.

Som 15-åring begynte Israel Epstein som journalist for de engelskspråklige avisene Peking Times og Tientsin Times. Senere arbeidet han også for United Press og andre utenlandske medier om japanernes okkupasjon av Kina. I 1933 ble han kjent med journalisten Edgar Snow. I 1938 ble han medlem av China Defense Leage, som var grunnlagt av Song Qingling (Sun Yat-sens enke).

I 1944 besøkte Israel Epstein det kommunistiske hovedkvarter i Yan'an, der han intervjuet Mao Zedong, Zhou Enlai, Zhu De og andre ledende kommunister og skrev en rekke artikler for New York Times. Enda i det samme år reiste han så til Storbritannia og så videre til USA, der han blant arbeidet arbeidet for Allied Labor News. I 1949 publiserte han boken The Unfinished Revolution in China.

I 1951 inviterte Song Qingling ham og hans hustru Elsie Fairfax-Chomeley tilbake til Kina, for å ta ansvaret for det engelsspråklige tidsskriftet hun hadde grunnlagt, China Reconstructs.[1] Han forble tidsskriftets sjefreredaktør til han gikk i pensjon.

I 1957 ble han kinesisk statsborger. Israel Epstein var en av en begrenset gruppe vsterlendinger, kanskje ett hundretall, bom ble gikk kinesisk medborgerskap. Blant de andre var wieneren Richard Frey, amerikaneren Ma Haide (George Hatem), lærerinnen Käthe Zhao fra Berlin og sveitserinnen Olga Lee, den newzeelandske journalist Rewi Alley og den tyske fotograf Eva Siao. I 1964 ble han medlem av kommunistpartriet.

Under kulturrevolusjonen ble Israel Epstein satt i fengsel fra 1968 til 1973, men etter løslastelsen ble han fullstendig rehabilitert: Mao, Zhou Enlai og Deng Xiaoping mottok ham regelmessig. I 1983 var han blant de «tolv internasjonale eksperter» som ble medlemmer av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse.

Han ble begravet på æresgravlunden Babaoshan i Beijing, og ved begravelsen deltiok blant annet Hu Jintao, Wen Jiabao, Jia Qinglin og Li Changchun.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • The People's War (1939)
  • A Memoir of More than 80 Years in China
  • My China Eye: Memoirs of a Jew and a Journalist (Long River Press 2005)
  • The Unfinished Revolution in China (Little Brown and Company 1947; dt.: China von Sun Jat-sen zu Mao Tse-tung (Verlag Volk und Welt 1950)
  • From Opium War to Liberation (New World Press 1956; dt.: Vom Opiumkrieg bis zur Befreiung, Verlag für fremdsprachige Literatur 1985)
  • Tibet Transformed (New World Press 1983)
  • Woman in World History: Soong Ching Ling (New World Press 1993)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avisen fikk senere navnet China Today og China heute

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tysk

Engelsk