Iphiclides podalirius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Iphiclides podalirius
Iphiclides podalirius  Foto: Michael Kranewitter
Iphiclides podalirius
Vitenskapelig(e)
navn
:
Iphiclides podalirius
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Iphiclides podalirius
Hører til: Papilioninae,
Parnassiinae,
svalestjerter,
dagsommerfugler
Habitat: åpen løvskog, blomsterenger
Utbredelse: Asia, Mellom-Europa
ikke i Norge
Larven.
Med den lange sugesnabelen finner de voksne sommerfuglene nektar i blomster.

Iphiclides podalirius er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys gul-hvit grunnfarge, med flere parallelle mørke bånd. På hver bakvinge er det en rød orange flekk i bakkanten, samt flere blå flekker på mørk bunn. Hver bakvinge har en markert stjert.

Vingespennet er mellom 68 og 85 millimeter.

Brystet og bakkroppen er brunsvart med lyst gråhvitt hårbekledning som er kort på oversiden og lengre og tettere på undersiden. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe).

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning, den er butt foran og virker derfor ganske tykk. Larven er lys til mellom grønn og har en smal, fin og lyst gul lengestrek nederst langs kroppen. Hvert av kroppens ledd har også noen små lysere tverrlinjer og noen små runde prikker.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen kan skifte mellom grønnlig og brunlige farge, etter omgivelsene. Analenden eller bakenden er festet til en grein, og puppen stør eller henger oppreist, i et magebelte. Den har slik som alle pupper av svalestjerter to spisser i hodeenden.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Iphiclides podalirius finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker sydvendte solrike steder med noe skog, den trives i kulturlandskapet og velger ofte frukttrær som næringsplante.

Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra april til september, den flyr i to generasjoner.

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på undersiden av næringsplanten.

Larvens næringsplanter er blader på trærne i slektene pære (Pyrus), eple (Malus), rogn (Sorbus), steinfrukt (Prunus) og hagtorn (Crataegus).

Iphiclides podalirius tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Iphiclides podalirius finnes sjeldent som migrant i det syd-østlige Sverige og Finland. Ikke i Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]