Parnassiinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parnassiinae
Parnassius charltontonius
Bakvingens innside er innoverbøyd.
Nomenklatur
Parnassiinae
Duponchel, 1835
Populærnavn
Parnassiinae
Hører til
svalestjerter,
dagsommerfugler,
sommerfugler
Økologi
Antall arter: 66 verden
9 i Europa
2 i Norge
Habitat: rasmarker, i fjellet
Utbredelse: Asia, Europa, Nord-Amerika
Inndelt i

Parnassiinae er sommerfugler som utgjør en delgruppe av svalestjerter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Parnassiinae er en gruppe med store sommerfugler med store og ganske skjøre vinger. Bakvingene er avrundet i bakkanten og mangler stjerten slik som i søstergruppen Papilioninae. Innsiden av bakvingene, mot kroppen, er innoverbøyd fordi vingeribben 3A mangler. Vingene er vanligvis hvite eller lysgule med svarte og/eller røde flekker, gjerne ganske tynt skjellkledte.

Antennene er virker korte i forhold til de store vingene.

Den største arten i norden er Apollosommerfugl som kan ha et vingespenn på nærmere 9 cm.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Flere av artene lever i fjellet, ofte i ekstreme miljøer, der få andre arter av sommerfugler kan overleve. Enkelte er funnet helt opp til 5 500 meter høyt i fjellet. Flukten er rettlinjet og langsom, ofte med glideflukt.

Både de voksne og larvene er giftige for andre dyr.

Parnassiinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppen er bønneformet og ligger i strølaget. Overvintringen skjer som puppe.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen har en Holarktisk utbredelse, de fleste av artene holder til i fjellområder slik som Alpene, Himalaya og Rocky Mountains.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Zerynthia rumina

Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]