Amandaprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Amandaprisen er en norsk pris for film og fjernsyn som utdeles årlig i forbindelse med Den norske filmfestivalen i Haugesund. Den ble første gang delt ut 17. august 1985. Vinnerne mottar en statuett utformet av Kristian Kvakland. Den er tredve centimeter høy og veier 2,5 kilogram. Den veide 4,5 kilogram første gang den ble delt ut og en kvinnelig prisvinner måtte angivelig ha hjelp av utdeler Roger Moore for å holde den.[1] Fra 2005 er prisen en ren filmpris, og fjernsynsproduksjoner kan ikke bli nominert.

Initiativet til prisen ble tatt av filmprodusent Bente Erichsen. Navnet Amanda er ikke filmrelatert, men kommer av visen «Amanda fra Haugesund».

Statuetten[rediger | rediger kilde]

Haugesunds Avis utlyste i 1985 en konkurranse om utforming av statuetten. Denne ble vunnet av billedhuggeren Kristian Kvakland. Også denne er ment å henspille på viseskikkelsen. Amandastatuetten veier 2,5 kg (første gang i 1985: 4,5 kg), er 30 cm høy og har en skjørtediameter på 14 cm.

Forandringer i prisutdelingen[rediger | rediger kilde]

I 1993 var Amanda istedet en nordisk filmpris, slik at det ikke ble utdelt noen pris for årets beste norske kinofilm. Riktignok vant den norske filmen Telegrafisten prisen for beste film, men også nordiske filmer var nominert. Men allerede året etter var Amanda igjen en ren norsk pris.

Fra og med 2005 er prisen gjort om til en ren filmpris, slik at prisen for beste dramatiske fjernsynsproduksjon er fjernet. Begrunnelsen for dette er at fjernsynsprisen Gullruten er godt etablert i fjernsynsmiljøet. I tillegg ble en pris for beste regi tilføyd. Tidligere gikk prisen for beste film til regissøren, men denne skal nå gå til produsenten.

Fra 2006 skjer prisutdelingen på TV 2, tidligere er den blitt vist på NRK.

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Amanda-prisvinnere

Detaljer rundt utdelinger[rediger | rediger kilde]

Filmpriser i andre nordiske land[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet Magasinet 16. august 2008. Side 44