Increase Mather

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Increase Mather
Increase Mather i London
Født21. juni 1639
Dorchester
Død23. august 1723
Boston
BeskjeftigelsePrest og teolog
Utdannet vedHarvard University
Harvard College
EktefelleMaria Cotton[1]
Anne Lake
FarRichard Mather[1]
MorCatherine Holt[1]
SøskenTimothy Mather
BarnCotton Mather[1]
Elizabeth Mather
Samuel Mather
Abigail Mather
Sarah Walter[2]
NasjonalitetDe tretten koloniene (USA)
GravlagtCopp's Hill Burying Ground
SpråkEngelsk[3]
BevegelsePuritanisme
Påvirket avBibelen
Signatur
Increase Mathers signatur

Increase Mather (født 21. juni 1639 i Dorchester i Massachusetts Bay Colony i Nord-Amerika, død 23. august 1723 i Boston) var en betydelig figur i den tidlige historie til Massachusetts Bay-kolonien og provinsen Massachusetts Bay. Han var en puritansk prest som var involvert i styringen av kolonien, administrasjonen av Harvard College som siden ble Harvard University, og mest notorisk, også hekseprosessene i Salem. Han var sønn av Richard Mather, en innflytelsesrik puritansk prest og var far til Cotton Mather, også en innflytelsesrik puritansk prest.

Den uttalte grunnen for hans fornavn var «aldri-bli-glemt øker (engelsk: increase) av hver eneste sort hvormed Gud begunstiget landet på den tid av hans fødsel.»[4] Increase er ellers en bokstavelig oversettelse av det hebraiske navnet Yosëf, engelsk Joseph, norsk Josef.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Familien Mather kom til Amerika i 1635 som følge av deres deltagelse i den store utvandringen fra England grunnet ikkekonformasjonen med den engelske kirke (dissentere som ikke ville underkaste seg den engelske kirkes ritualer).[5] og hvor Richard Mather, familiens overhode tok posisjonen som prest i Dorchester, en liten by utenfor Boston. Den 21. juni 1639 ble Increase Mather født som den siste av sønnene[6] til Richard Mather og Kathrine Holt Mather.[7] Hans fem eldre brødre var Samuel, Nathaniel, Eleazar, Joseph, og Timothy.[8] Tre av hans brødre (Samuel, Nathaniel og Eleazar) ble også prester.[9]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I 1651 kom Mather inn på Harvard hvor han delte rom med og studerte under John Norton.[7] Da han tok eksamen i 1656 med en Bachelor of Arts, begynte han trene for å bli prest og fa sin første preken på sin 18. fødselsdag.[4] Han forlot deretter Massachusetts og seilte til Irland hvor han studerte ved Trinity College i Dublin for en postgraduate master. Han tok eksamen i 1659.[10] og tilbrakte de neste tre årene som kapellan til en garnison på Kanaløyene.

I løpet av sin tid ved Trinity College fikk han lisens som samveldeprest av Oliver Cromwell for både kirkene St. Tida's Church ved Ballyscullion og St. Swithan's Church i Magherafelt i nordlige Irland. Ved Cromwells død i 1659 mistet han disse posisjonene.

Havard kom senere til å belønne ham med den første æresgrad i Den nye verden da han ble en doktor av hellig teologi i 1692.[7]

Etablering i Massachusetts[rediger | rediger kilde]

Dette huset som ble bygget i 1677 av Increase Mather i nærheten av nordhjørnet av Hanover og North Bennet Streets i Boston, overlevde fram til 1900-tallet.

I 1661 da monarkiet ble gjeninnført i England og den engelske kirke fikk fornyet innflytelse da Cromwells puritanske styre var over, reiste Increase Mather tilbake til Massachusetts. Her giftet han seg med Maria Cotton,[11] Hun var hans stesøster ved at hans fars gifte med Sarah Hankredge, enken etter John Cotton, og mor til Maria. I februar 1663 født hun sønnen Cotton Mather.

I 1676 utga han avhandlingen A Brief History of the War with the Indians in New-England, en samtidig redegjørelse av kong Philips krig i 1675–1676.[12]

Han ble ordinert som prest for North Church (Second Church) i Boston den 27. mai 1664.[13] Menigheten omfattet mange av de øverste klassene og byens politikere, og han holdt denne posisjonen fram til sin død.[10] Ved denne posisjonen ble han raskt en av de mest innflytelsesrike personene i kolonien, både religiøst som politisk.

Harvard[rediger | rediger kilde]

Den 22. juni 1685 ble han fungerende president av Harvard College (som siden ble til Harvard University) og avanserte stødig: i løpet av et år, den 23. juli 1685 ble utpekt til rektor. Den 27. juni 1692 ble han president av Harvard, en posisjon han holdt fram til 6. september 1701.[7]

Han var sjelden tilstede på campus eller i byen, særlig i løpet av sin tid som rektor da han var borte fra kolonien i hele sin periode, unntatt for to år.[7] Til tross for sitt fravær gjorde han endringer ved å innføre undervisning i gresk og hebraisk, erstattet klassiske romersk forfattere med bibelske og kristne forfattere i etikk, lovbestemte at studentene deltok i disse klassene jevnlig, levde og spiste på campus og at seniorer ikke plagde andre studenter.[7]

Involvert i politikken[rediger | rediger kilde]

Mens politikk og puritansk religion var tett sammenknyttet i løpet av Increase Mathers levetid, var hans første direkte innblanding i politikken et resultat av kong Jakob II av Englands manipulering av den politiske styringen av New England. I 1686 opphevet kongen Massachusetts' charter i prosessen å opprette herredømmet New England, «dominion», som en administrativ enhet.[10]

Herredømmet ble ledet av Edmund Andros, som ikke bare mislikte puritanismen og var hovmodig,[7] men styrte som bortimot en neveldig diktator. Bymøter ble forbudt, forlate herredømmet kunne ikke skje uten tillatelse, og retten til ekteskap ble fjernet fra de geistlige, og Old South Church ble midlertidig gitt til anglikansk kirketjeneste.[14] Declaration of Indulgence av 1687 var navnet på Karl II av Englands egenmektig utformede toleransedikt som opphevet de kirkelige straffelovene mot religiøse dissentere, særlig mot katolikkene, noe puritanerne satte seg imot. Da Mather med suksess greide å vekke en opposisjon som tilbakekalte charteret, ble han nesten tiltalt for forræderi. Han reiste da til London for å klage til kongen. Mens han var opptatt av klagemålet utga han to tekster for å bygge opp populær støtte for sin posisjon: A Narrative of the Miseries of New-England, By Reason of an Arbitrary Government Erected there Under Sir Edmund Andros (1688) og A Brief Relation for the Confirmation of Charter Privileges (1691).[4] Han forsøkte også å få gjeninnført det gamle charter[10] og skaffe seg et kongelig charter for Harvard,[7] men han oppga denne kursen og endret sin ansøkning til et nytt charter som ikke manglet noen av de rettighetene som tidligere var blitt gitt.[7]

I England skjedde Den ærerike revolusjon i 1688 hvor den katolske kong Jakob II av England ble avsatt og det protestiske paret Vilhelm III og Maria II ble innsatt. Det førte til at Andros ble avsatt og et nytt charter ble gitt kolonien.[7] Charteret av 1692 var en betydelig endring fra dets forgjenger. Det ga hjemmestyre, etablerte valgbar lovgivningsmakt, ga stemmerett til alle jordeiere (tidligere var det kun de som tilhørte en menighet som kunne stemme), og slo sammen Massachusetts Bay-kolonien med kolonien Plymouth.[7] Etter Andros avsettelse og arrestasjon,[14] ble William Phips utpekt til kongelig guvernør og Mather kom tilbake til Massachusetts med ankomst den 14. mai 1692.[15] Etter hans tilbakekomst, kom kravet fra administrasjonen av Harvard at han flyttet nærmere institusjonen. Da han ikke ville forlate sin kirke Second Church nektet han gjøre det og gikk til sist av som president.[7]

Involvering i hekseprosessene i Salem[rediger | rediger kilde]

Tittelsiden av førsteutgaven av Cases of Conscience Concerning Evil Spirits, 1693

Som et innflytelsesrikt medlem av samfunnet lot Increase Mather seg involvere i det beryktede heksehysteriet i landsbyen Salem i Massachusetts med omegn. Etter hvert som domstolen begynte å høre sakene med mistenkt hekseri, utga Mather The Return of Several Ministers Consulted hvor han argumenterte for moderasjon i bruken av «spektrale bevis».[16] Hans begrunnelse var ikke på det grunnlag at det faktisk var falske vitnemål, men for at det kunne være et bedrageri av demoner. Djevelen kunne like gjerne ta formen til uskyld person som skyldig.

I juni og juli 1692, etter hvert som rettssakene og henrettelsene økte, ga Mather flere prekener som er blitt tolket som en anmodning om å kjøle ned den opphetede atmosfæren.[16] I september utga han Cases of Conscience Concerning Evil Spirits Personating Men, Witchcrafts, infallible Proofs of Guilt in such as are accused with that Crime hvor han forsvarte dommerne (hvor mange av dem var personlig venner av ham) og rettssakene, men avviste bruken av spektrale bevis. Han hevdet at «Det var bedre at ti mistenkte hekser burde slippe unna enn at en uskyldig person burde bli dødsdømt.» En noe endret utgave av dette sitatet ble senere kjent som Blackstones formulering, «Bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyld lider», formulert av den britiske juristen William Blackstone1760-tallet, men opprinnelsen til frasen, om antatt uskyld inntil det motsatte er bevis, er eldre enn som så og kan også spores i Det gamle testamente.

I tiden etter hekseprosessene ble Mathers omdømme ikke forbedret av hans engasjement og tilknytning til rettssakene, heller ikke av at han senere nektet å fordømme hendelsene. Hans vegring mot å ta avstand fra justismordene var sannsynlig knyttet til hans langvarige vennskap med de involverte dommerne.[15] Han ble også sterkt angrepet, også ærekrenket, av Robert Calef i dennes hardt kritiske kampskrift Wonders of the Invisible World. Increase Mather demonstrerte mot boken ved å la den offentlige brenne ved Harvard.[17]

Increase Mather var en av de få prester som knyttet seksuell aktivitet med hekseri, men avviste prøver for anklagede hekser som å sitere Fader vår perfekt, svømme eller gråte, noe overtroen mente hekser ikke var i stand til. I 1684 hadde han utgitt An Essay for the Recording of Illustrious Providence, et lengre forsvar for eksistensen av spøkelser, hekser, diabolsk besettelse og «andre bemerkelsesverdige [av Guds] straffer av kjente syndere.»[18] Hans oppfatning var på linje med det generelle puritanske synet på hekser og hekseri, og at indianerkrigene og uvanlige stormer var Guds straffedom på synderne i befolkningen i New England.[18]

Senere liv og død[rediger | rediger kilde]

Cotton Mather og Increase Mathers grav på Copp's Hill gravlund

Etter at hans hustru Maria døde i august 1714 forble han ugift. Den 27. september 1722 besvimte han og ble deretter sengeliggende. I august 1723 led han av svikt i urinblæren, og døde tre uker senere den 23. august 1723 i Boston og ble gravlagt på gravlunden Copp's Hill.[19]

Etter 1703, etter at han gikk av som president ved Harvard forlot han det politiske liv helt og holdent. Isteden henga han seg til å studere Bibelen. Han snakket mindre og mindre til større forsamlinger, men fokuserte på mindre deler av menigheten. Han fordømte hedenske greske og romerske filosofer som andre prester tidvis henviste til og forble en puritansk tradisjonalist til den siste slutt. Før han døde reiste han til en mineralkilde i et forsøk på å komme seg fra sin sykdom ved å drikke fra det berømte legende vannet fra vannkilden Spring Pond.[20]

Religiøse forestillinger[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele sitt liv var Mather en standhaftig puritaner, og motsatte seg alt som åpent var motstridende til, gjensidig utelukkende, eller mulig «distraherende» fra sin religiøse overbevisning. Han støttet undertrykkelsen av rusdrikk, unødvendig arbeid på søndager og skrytende, luksuriøse klær. Han var innledningsvis imot «halvveispakten», en form for delvis medlemskap i kirken som ble opprettet i New England i 1662 grunnet frykt for at folk ble mindre religiøse enn førstegenerasjons pilegrimer, men senere støttet han det.[4] Han trodde fast på Guds direkte involvering i hverdagslivet gjennom været, politiske situasjoner, angrep fra indianere, brann, oversvømmelser og lignede. Alt dette var symptomer på Guds misnøye eller straff for syndere.[15]

Som følge av «halvveispakten» forsøkte presten Solomon Stoddard og andre å liberalisere puritanismen ved å døpe barn hvis foreldre ikke selv var medlem av menigheten, og tillate alle, unntatt de åpent umoralske, til kirketjeneste.[7][4] For å få stoppe denne utglidningen av den tradisjonelle puritanske strengheten fikk han sammenkalt et kirkemøte for å forby tilsvarende grep. En erklæring ble fremmet, men den ble aldri bindende. At han ikke klarte å få strammet inn utglidningene, var en bitter skuffelse for Mather.[4]

Han anstrengte seg hele tiden for å få folk til opprettholde hans egen oppfatning av hva som var moral,[7] benyttet seg hyppig av jeremiader (bitre klager på samfunnets forhold og moral, og med profeti om samfunnets kommende sammenbrudd) for å vekke de likegyldige og forsøkte særlig å få myndighetene til fremme offentlig moral. I løpet av hans tid ved Harvard slo han jevnlig ned på ethvert forsøk på å lette på puritansk strenghet som eksempelvis toleranse som hadde blomstret i hans fravær i utlandet.[7] Han advarte hyppig sitt publikum om farene knyttet til Satan og oppfordret om å endre alt syndig liv.[7]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Blant hans mer enn 125 utgitt verker er de påfølgende mest kjente,merk at hans navn ble latinisert som "Crecentius Matherius"):

  • The Mystery of Israel's Salvation (1669)
  • The Life and Death of That Reverend Man of God, Mr. Richard Mather (1670)
  • Wo to Drunkards: Two sermons Testifying against the Sin of Drunkenness (1673)
  • The Day of Trouble Is Near (1674)
  • A Discourse concerning the Subject of Baptisme (1675)
  • The Wicked Mans Portion (1675)
  • A Brief History of the Warr With the Indians in New-England (1676) Tekst online
  • An Earnest Exhortation To the Inhabitants of New-England (1676) Tekst online
  • A Relation of the Troubles which Have Hapned in New-England by Reason of the Indians There from the Year 1614 to the Year 1675 (1677)
  • A Discourse concerning the Danger of Apostasy (1679)
  • The Divine Right of Infant-Baptisme Asserted and Proved from Scripture and Antiquity (1680)
  • A Confession of Faith Owned and Consented unto by the Elders and Messengers of the Churches Assembled at Boston (1680)
  • Heavens Alarm to the World (1681)
  • Diatriba de signo Filii Hominis, et de secundo Messiæadventu; ubi de modo futuræ judæorum conversionis; nec non de signis novissimi diei, disseritur (1682)
  • Kometographia, or, A Discourse concerning Comets (1683)
  • An Essay for the Recording of Illustrious Providences (1684)
  • An Arrow against Profane and Promiscuous Dancing Drawn out of the Quiver of Scriptures (1684)
  • The Mystery of Christ Opened and Applyed in Several Sermons concerning the Person, Office, and Glory of Jesus Christ (1686)
  • De successu evangelij apud Indos in Novâ-Angliâ epistola (1688)
  • A Narrative of the Miseries of New-England, by Reason of an Arbitrary Government Erected There under Sir Edmond Andross (1688)
  • Cases of Conscience Concerning Evil Spirits (1693) Tekst online
  • A Further Account of the Tryals of the New-England Witches (1693) Tekst online
  • Angelographia, or, A Discourse concerning the Nature and Power of the Holy Angels (1696)
  • The Order of the Gospel, Professed and Practised by the Churches of Christ in New-England (1700)
  • The Blessed Hope, and the Glorious Appearing of the Great God our Saviour, Jesus Christ (1701)
  • Ichabod: or, The Glory Departing (1702)
  • Soul-saving Gospel Truths (1703)
  • A Discourse concerning Earthquakes (1706)
  • A Dissertation concerning the Future Conversion of the Jewish Nation (1709)
  • Meditations on the Glory of the Heavenly World (1711)
  • A Disquisition concerning Ecclesiastical Councils (1716)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12182865j; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12182865j.
  4. ^ a b c d e f «Increase Mather - LoveToKnow1911» Arkivert 28. november 2011 hos Wayback Machine.. Encyclopædia Britannica
  5. ^ «Dorchester Atheneum: Richard Mather». Arkivert fra originalen den 6. september 2006.
  6. ^ «Mather, Increase» i: The Columbia Encyclopedia, 6. utg. 2001. Bartleby.com
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Mather, Increase, 1639-1723. Papers of Increase Mather: an inventory» Arkivert 2. september 2006 hos Wayback Machine.. Harvard University.
  8. ^ The Twentieth Century Biographical Dictionary of Notable Americans. VII. Boston: The Biographical Society. 1904. — Det relevante utdraget kan bli sett hos Tripod.com (Advarsel: Påtrengende reklame)
  9. ^ «Richard Mather - LoveToKnow1911» Arkivert 21. august 2011 hos Wayback Machine.. Encyclopædia Britannica
  10. ^ a b c d «Mather, Increase». The Columbia Encyclopedia, 6. utg. 2001. Bartleby.com.
  11. ^ Maria Cotton, slektsinfo
  12. ^ A Brief History of the Warr with the Indians in New-England (1676): An Online Electronic Text Edition, Faculty Publications, UNL Libraries
  13. ^ Den opprinnelige forsamlingshuset Old North, ikke til å forveksles med den angeliske/episkopal Old North Church
  14. ^ a b «Interactive State House». Governors of Massachusetts. Commonwealth of Massachusetts.
  15. ^ a b c "Biography of Increase Mather" Arkivert 7. november 2006 hos Wayback Machine., umkc.edu
  16. ^ a b Madden, Mathew: «Salem Witch Trials: Increase Mather» Arkivert 29. august 2006 hos Wayback Machine.
  17. ^ Richard F. Lovelace (1979): The American Pietism of Cotton Mather: Origins of American Evangelicalism. Washington D.C: Christian College Consortium. s. 22.
  18. ^ a b Increase Mather
  19. ^ «MHS Increase Mather Papers, 1659-1721 Guide to the Microfilm Edition». The Massachusetts Historical Society.
  20. ^ «The Register of the Lynn Historical Society», Volumes 15-16, ved Lynn Historical Society, s. 105

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hall, Michael G. (1992): The Last American Puritan: The Life of Increase Mather. Wesleyan.
  • Holmes, Thomas James (1931): Increase Mather: a Bibliography of his Works. Cleveland.
  • Lowance, Mason I. (1974): Increase Mather. New York.
  • Middlekauf, Robert (1971): The Mathers: Three Generations of Puritan Intellectuals, 1596-1728. New York.
  • Murdock, Kenneth B. (1925): Increase Mather: The Foremost American Puritan. Cambridge, Massachusetts.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]