Spektrale bevis
Spektrale bevis er en form for bevisførsel basert på drømmer og visjoner. Det ble tillatt i domstolen i løpet av hekseprosessene i Salem i tiden 1692–1693 av det utpekte justitiarius William Stoughton. Bokheftet A Tryal of Witches ble tatt fra en nær samtidig rapport av hekseprosessene i Bury St. Edmunds i England i 1662, og denne ble benyttet som en modell for, og ble referert til, i domstolen da forhørsdommerne lette etter at slike bevis kunne bli benyttet i en rettssal.[1][2][3]
Spektrale bevis var vitnemål hvor den anklagede heksens ånd (engelsk: spectre = gjenferd) opptrådte for vitnet i en drøm eller en visjon (som for eksempel en svart katt eller ulv). Drømmen eller visjonen ble tillatt som bevis. Således kunne vitnene (som ofte var de som anklaget eller beskyldte) bevitne at «Goody Proctor bet, kløp og nesten kvalte meg», og det ble tatt som bevis for at det anklagede faktisk var ansvarlig for biting, klyping og kveling til tross for at de var et annet sted på samme tid.
Thomas Brattle, en handelsmann i Salem, merket forbauset hvor lett vitnene unngikk nøye granskning «når de som ble rammet hadde til hensikt og siktet til kun framtoningen og formen av slikt noe, sier G. Proctor, likevel sverger de bestemt at G. Proctor faktisk plagde dem; og de ble tillatt å gjøre så; som om det var ingen virkelig forskjell mellom G. Proctor og framtoningen av G. Proctor».[4]
Prost Cotton Mather argumenterte at det var formålstjenlig å tillate spektrale bevis i en juridisk rettergang, men advarte mot at domfellelse ikke burde bli basert på spektrale bevis alene da det var mulig for Djevelen å ta formen eller framtoningen til en uskyldig person. Robert Calef, en handelsmann, utga kampskriftet More Wonders of the Invisible World i 1700 hvor han kritiserte Mather for denne posisjonen. Calef fikk ikke tillatelse til å utgi sine innvendinger sin bok i Boston, og måtte derfor få den trykket i England. Increase Mather, far til Cotton Mather, demonstrerte mot boken ved å la den offentlige brente boken ved Harvard.[5]
Prost Increase Mather ble en motstander av spektrale bevis, men først etter at de anklagede i Salem var blitt hengt. Hans begrunnelse var ikke på det grunnlag at det faktisk var falske vitnemål, men for at det kunne være et bedrageri av demoner. Han utga Cases of Conscience Concerning Evil Spirits Personating Men, Witchcrafts, infallible Proofs of Guilt in such as are accused with that Crime,[6] hvor han argumenterte at «Det var bedre at ti mistenkte hekser burde slippe unna enn at en uskyldig person burde bli dødsdømt.»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Geis, Gilbert; Bunn Ivan; et al. (1997): A Trial of Witches: A Seventeenth-century Witchcraft Prosecution. New York: Routledge. ISBN 0415171091.
- ^ Jensen, Gary F. (2006): The Path of the Devil: Early Modern Witch Hunts. Lanham: Rowman & Littlefield. ISBN 0742546977.
- ^ Bunn, Ivan: «The Lowestoft Witches»
- ^ Levin, David (1962): Shadow of Doubt; Specter Evidence in Hawthorn's ‘In Young Goodman Brown’, i: American Literature, Vol. 34, No. 3, Nov., Standford University via JSTOR
- ^ Richard F. Lovelace (1979): The American Pietism of Cotton Mather: Origins of American Evangelicalism. Washington D.C: Christian College Consortium. s. 22.
- ^ Mather, Increase (1693): Cases of Conscience concerning evil SPIRITS, via Salem Witch Trials, Documentary Archive and Transcription Project