Ignaz Sichelbarth
| Ignaz Sichelbarth | |||
|---|---|---|---|
_02.jpg) | |||
| Født | 26. sep. 1708[1][2] Nejdek[1] | ||
| Død | 6. okt. 1780[1][2] (72 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, misjonær | ||
.jpg)
Ignaz Sichelbart eller Sickelbart, Sickelpart, kinesisk. 艾启蒙|, 艾啓蒙, i Qǐměng (født 26. september 1708 i Neudek i det som i dag er Tsjekkia, død 6. oktober 1780 i Beijing i Kina) var en tysk-bøhmisk jesuitt og Kinamisjonær. Han ble direktør for det keiserlige malerakademi i Beijing.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ignaz Sichelbarth var det tredje av seks barn av maleren og skatteoppkreveren Thadaeus Sichelbarth, som formodentlig arbeidet for greven Jacob Czernin von Chudenitz (1682-1712) som var hersker over blant annet Neudek.[3] Om hans mor eller hans oppvekst vites intet.
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
Etter sitt novisiat i Brünn og teologistudium i Olmütz ble han utvalgt av jesuittordenens leder, pater Franz Retz til Kinamisjonen. I et brev av 30. august 1838 skrev han at det var spesielt hans ferdigheter som maler som gjorde ham egnet for misjonen; dette var noe som ville komme til nytte i Kina.
Kinamisjonær[rediger | rediger kilde]
Han ble utsendt etter studiene i 1745. Etter en stormfull sjøreise kam han frem til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[4]
Så dro han nordover. Ved Qing-hoffet i Beijing var han tillike med sine ordensbrødre patrene Giuseppe Castiglione og Jean-Denis Attiret for det meste virksom som maler. Jesuittene gjorde vestlig malerkunst kjent i Kina. Men de kombinerte europeiske særmerker som sentralperspektiv og chiaroscuroteknikk med den tradisjonelle kinesiske malerkunst og utviklet slik en helt egenartet stil – kinesisk jesuittstil. I fellesskap skapte de den berømte syklus Qianlong-keiserens ti seierrike felttog, som ble gjort til kobberstikk i Paris rundt 1770 for derfra å returneres til det kinesiske keiserhoff.
Etter patrene Castigliones og Attirets død ble pater Sichelbarth i 1768 direktør for Det keiserlige malerakademi og til keiser Qianlongs hoffmaler. I 1778 ble han innlemmet i mandarinenes rekker.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 51935, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, oppført som Ignatius Sichelbart, Benezit-ID B00169051, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://ausstellungen.bibliothek.htwg-konstanz.de/sichelbarth/Ignaz-Sichelbarth.pdf
- ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rudolf Grulich: Der Beitrag der böhmischen Länder zur Weltmission des 17. und 18. Jahrhunderts, 1981 ISBN 3-921344-10-7
- Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)
Se også[rediger | rediger kilde]