Huset Hessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Huset Hessen betegner alle linjene av det hessiske fyrstehuset Lothringen-Brabant.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Familien nedstammer fra Elisabeth av Thüringen. Hennes datter Sophie var gift hertuginne av Brabant, og hennes sønn Henrik I (1244–1308) kom første gang på tronen i Hessen.

Landgrevskapet Hessen[rediger | rediger kilde]

I 1292 ble landgrevskapet Hessen med hovedstad i Kassel bekreftet av keiseren som riksfyrstendømme. I det tysk-romerske rike ble fra senmiddelalderen landgrever, markgrever, pfalzgrever og hertuger regnet til fyrstestanden.

De hessiske grevskapene kom få generasjoner før gjennom kvinneledd i ludovingernes besittelse, som senere ble opphøyet til landgrever av Thüringen. Etter at ludovingerne døde ut på sverdsiden klarte Sophie å løsrive Hessen i den thüringsk-hessiske arvefølgekrig (1247–1264).

Slekten Lothringen-Brabant (Hessen) regjerte som landgrever, kurfyrster og storhertuger frem til 1866 (Hessen-Kassel, dvs. Kurhessen og Hessen-Homburg) og 1918 (Hessen-Darmstadt, dvs. Storhertugdømmet Hessen).

Landgrevene av Hessen tilhørte fra begynnelsen Althessische Ritterschaft, som idag er en stiftelse med sete i det tidligere klosteret Kaufungen ved Kassel.

Arvedeling 1567[rediger | rediger kilde]

Etter Philipp av Hessens død i mars 1567 ble Hessen delt i fire linjer mellom hans sønner. Bare den eldste linjen, Hessen-Kassel, som omfattet omkring halve Hessen og den gamle hovedstaden Kassel, og den yngste linjen, Hessen-Darmstadt, kom til å bestå i lengre tid.

Linjene Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde ut i første generasjon, og deres territorium falt tilbake til Hessen-Kassel og Hessen-Darmstadt.

Delingen av landgrevskapet fikk betydning for Hessens historie gjennom nesten 500 år, og medvirket også til Hessens reduserte innflytelse i det tyske riket.

Hessen-Kassel og sidelinjer[rediger | rediger kilde]

Frem til 1866 regjerte Philipps etterkommere av den eldre Kassel-linjen i Kurhessen eller Hessen-Kassel.

Fyrstene hadde fra 1803 tittelen kurfyrste og suverene landgreve av Hessen, storhertug av Fulda, fyrste til Hersfeld, fyrste til Hanau, fyrste til Fritzlar og fyrste til Isenburg, greve til Katzenelnbogen, greve til Dietz, greve til Ziegenhain, greve til Nidda og greve til Schaumburg etc.

Landgreve Fredrik I av Hessen-Kassel var fra 1720 også konge av Sverige.

Fredrik Karl av Hessen-Kassel (1868–1940) var under navnet Väinö I kortvarig konge av Finland.

Rotenburger Quart[rediger | rediger kilde]

Moritz av Hessen-Kassel opprettet gjennom en hustraktat av 12. februar 1627 og 1. september 1628 for sine barn fra annet ekteskap det såkalte Rotenburger Quart, bestående av de delselvstendige linjene:

Hessen-Rotenburg, grunnlagt av Hermann zu Rotenburg (d. 1658), eldste sønn av Moritz i annet ekteskap; arvet av landgreve Ernst.

Hessen-Eschwege, grunnlagt av landgreve Friedrich zu Eschwege (d. 1655); arvet av landgreve Ernst.

Hessen-Rheinfels (yngre linje), grunnlagt av landgreve Ernst, den yngste sønnen av Moritz i annet ekteskap, ble etter å ha arvet Hessen-Rotenburg og Hessen-Eschwege til linjen Hessen-Rheinfels-Rotenburg og Hessen-Rotenburg, som eksisterte til 1834. Ernsts sønner Wilhelm (d. 1725) og Karl (d. 1711) grunnla linjene Hessen-Rheinfels-Rotenburg og Hessen(-Rheinfels)-Wanfried, den siste døde ut i 1755. Besittelsen Rheinfels ble senere avstått til Hessen-Kassel mot innføring av en primogenitur arvefølge i huslovene. Navnet Hessen-Rotenburg forble deretter uendret frem til linjen døde ut.

Hessen-Philippsthal og Hessen-Philippsthal-Barchfeld[rediger | rediger kilde]

1685 ble linjen Hessen-Philippsthal grunnlagt av Philipp, tredje sønn av landgreve Wilhelm VI av Hessen-Kassel og prinsesse Hedwig Sophie av Brandenburg. Fra denne linjen oppstod også Hessen-Philippsthal-Barchfel, som er en av de to gjenlevende linjene av huset Hessen.

Hessen-Rumpenheim[rediger | rediger kilde]

Hessen-Rumpenheim er en annen gjenlevende linje.

Huset Hanau[rediger | rediger kilde]

Etterkommerne av Fredrik Vilhelm I av Hessen, den siste regjerende kurfyrsten av Kurhessen, nedstammer fra et morganatisk ekteskap, som ikke ansees som dynastisk av huslovene. De kalles derfor huset Hanau, og fører tittelen fyrste av Hanau og greve av Schaumburg. Slekten eksisterer fremdeles.

Hessen-Darmstadt og sidelinjer[rediger | rediger kilde]

I dagens Sydhessen regjerte linjen Hessen-Darmstadt frem til 1918 i Storhertugdømmet Hessen (Hessen-Darmstadt).

De førte fra 1806 tittelen storhertug av Hessen og ved Rhinen, suveren landgreve av Hessen, hertug i Westfalen og Engern, pfalzgreve ved Rhinen, fyrste til Hersfeld og Starkenburg, greve til Arnsberg og det hellige romerske rikes vokter mellom Rhinen og Weser, greve til Katzenelnbogen, Dietz, Ziegenhain, Nidda, Hanau, Schaumburg, Isenburg og Büdingen, herre til Friedberg og Wimpfen, etc.

Hessen-Bingenheim[rediger | rediger kilde]

Fra 16481681 delte linjen Hessen-Bingenheim seg fra Hessen-Homburg. Den andre landgreven av Hessen-Homburg Wilhelm Christoph bodde i det ombyggede tidligere klosteret Bingenheim og ble kalt landgreve av Bingenheim.

Hessen-Butzbach[rediger | rediger kilde]

Fra 1609 til 1643 ble Butzbach styrt av landgreve Philipp III av Hessen-Darmstadt-Butzbach. Etter hans død falt Butzbach tilbake til Hessen-Darmstadt.

Hessen-Braubach[rediger | rediger kilde]

(1609–1651)

Hessen-Homburg[rediger | rediger kilde]

Fra Hessen-Darmstadt oppstod mellom 1622 og 1866 den regjerende sidelinjen Hessen-Homburg i landgrevskapet av samme navn.

Huset Battenberg eller Mountbatten og Mountbatten-Windsor[rediger | rediger kilde]

Gjennom et morganatisk ekteskap oppstod i 1858 en linje av huset Hessen som førte navnet Battenberg. Prins Alexander av Hessen-Darmstadts sønn med Julia von Hauke var Ludwig Alexander av Battenberg. Han ble gift med et barnebarn av dronning Victoria av Storbritannia, og ble en betydelig admiral i den britiske marinen, var øverstkommanderende (First Sea Lord) for den britiske marinen fra 1912 til 1914, medlem av Privy Council og ble utnevnt til markis av Milford Haven. Han oversatte i 1917 etternavnet sitt til Mountbatten.

En av hans yngre brødre, Alexander av Battenberg, var fyrste av Bulgaria fra 1879 til 1886.

Prins Filip av Hellas, som egentlig tilhører huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, nedstammet kognatisk fra Battenberg-familien, og tok navnet Mountbatten da han giftet seg dronning Elisabeth II av Storbritannia. Hans etterkommere kaller seg Mountbatten-Windsor.

Levende linjer[rediger | rediger kilde]

De levende linjene av huset Hessen er sidelinjene Hessen-Rumpenheim og Hessen-Philippstal-Barchfeld av hovedlinjen Hessen-Kassel.

I tillegg eksisterer fremdeles slekten Battenberg.

Flere «naturlige» (utenomekteskapelige og ikke dynastiske) etterkommere av hessiske fyrster og deres ofte adlede familier er her holdt utenfor.

Hessische Hausstiftung[rediger | rediger kilde]

Arven etter de hessiske landgrevene, kurfyrstene og storhertugene forvaltes av Hessische Hausstiftung, grunnlagt i 1928.

Stiftelsen har sitt sete i Schloss Fasanerie ved Eichenzell i nærheten av Fulda. Den ledes av landgreve Moritz av Hessen (linjen Hessen-Rumpenheim). Moritz forvalter også arven etter den nylig utdøde linjen Hessen-Darmstadt. Gjennom dette arvefallet ble den nesten 500 år gamle delingen av slekten i hovedlinjene Hessen-Kassel og Hessen-Darmstadt avsluttet.