Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe
Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe (kort: Collegium Germanicum) er et av de nasjonale pavelige kollegene i Roma, som bl.a. prestestudenter tilknyttes. Nedslagsfeltet omfatter hele det tyskspråklige Europa, de tidligere ungarskdominerte deler av Øst-Europa og like fra starten av (1552) også de nordiske land; for tiden (2016/2017) er tre nordiske prestestudenter (fra Danmark og Finland) tilknyttet kollegiet, og dets rektor, p. Stefan Dartmann S.J., er svensk statsborger.
Historien går tilbake til Collegium Germanicum, som ble opprettet 31. august 1552 ved pave Julius IIIs bulle Dum sollicita. Særlig kardinal Giovanni Morone og jesuittordenens leder Ignatius av Loyola hadde ivret for opprettelsen. Det ble sistnevnte som åpnet kollegiet den 28. oktober. Ledelsen ble gitt jesuittordenen, og den første rektor var pater Pedro de Ribadeneira. I 1580 forente pave Gregor XIII kollegium med det nettopp (1578) grunnlagte Collegium Hungaricum. Siden den gang fører det sitt nåværende navn.
Etter jesuittordenes opphevelse i 1773 ble kollegiet videreført av sekulargeistlige. Etter at keiser Joseph II i 1781 forbød teologistudenter fra sitt herrskapsområde å studere i Roma, og byen noe senere ble okkupert av franske styrler, måtte kollegiet stenge i 1798. Under pave Pius VII ble det i 1818.
I 1824 reorganiserte pave Leo XII kollegiet, og knyttet det enda sterkere til (den nå gjenopprettede) jesuittordenen og gav det den form som det består i enn i dag (2016).
Under Første verdenskrig måtte kollegiet fra 1915 til 1919 forlegges til Collegium Canisianum i Innsbruck.
Kollegiet har for tiden 86 seminarister og prester under utdanning (2016), og er dermed Romas nest største prestekollegium.
Noen kjente studenter[rediger | rediger kilde]
- Eduard Achermann
- Stephan Ackermann
- Sebastian Anneser
- Béla H. Bánáthy
- Wolfgang Beinert
- Peter Cornelius Beyweg
- Kaspar Brack
- Johann Cobenzl
- Julius Döpfner
- Constantin Maria von Droste zu Hülshoff
- Martin von Dunin
- Victor H. Elbern
- Erwin Josef Ender
- Isidor Markus Emanuel
- Jörg Ernesti
- Augustinus Fink
- Gerhard Fittkau
- Alexander Frison
- John Gibbons
- Hans-Georg Gradl
- Gisbert Greshake
- Gerhard Gruber
- Herbert Haag
- Andreas Stanislaus von Hatten
- Karl Hillenbrand
- Paul Hoffaeus
- Joseph Höffner
- Hugo Hurter
- Robert Johnson
- Franz Jung
- Marko Krizin, født Marko Stjepan Krizin
- Kurt Krenn
- Franz König
- Hans Küng
- Johann Jakob von Lamberg
- Michael Landau
- Karl Lehmann
- Adolf Franz Friedrich von der Lippe
- Ignaz Stanislaus von Mathy
- Johann Maier
- Willibald Apollinar Maier
- Michael Menke-Peitzmeyer
- Vitus Miletus
- Karlheinz Diez
- Christoph Ohly
- Franz-Josef Overbeck
- Albert Rauch
- Karl August von Reisach
- Andreas Rellstab
- Theodore Romscha
- Alfred Saltzgeber
- Mathias Joseph Scheeben
- Achim Schütz
- Josef Stadler
- Alojzije Stepinac
- Franjo Šeper
- Bela Tonković
- Anton Rauscher
- Peter Schallenberg
- Eberhard Schockenhoff
- Thomas Schwartz
- Friedrich Schwendimann
- Ignatius von Senestrey
- Romanus Vogler
- Peter Walter
- Friedrich Wetter
- Karl-Heinz Wiesemann
- Nikolaus Wyrwoll
- Stefan Zekorn
- Erich Zenger
Litterstur[rediger | rediger kilde]
- Dachsberger, Johann and Leiber, Robert, 1934. Kollegien i Lexikon für Theologie und Kirche, 1st edition. vol. 6. Freiburg im Breisgau: Herder.
- Schmidt, Peter, 1984. Das Collegium Germanicum in Rom und die Germaniker. Zur Funktion e. röm. Ausländerseminars (1552 - 1914). Tübingen: Niemeyer. ISBN 3-484-82056-X
- Leitgöb, Martin, 2004. Vom Seelenhirten zum Wegführer. Sondierungen zum bischöflichen Selbstverständnis im 19. und 20. Jahrhundert. Die Germanikerbischöfe 1837-1962. Rome: Herder. ISBN 3-451-26458-7
- Maurizio Tani: La rinascita culturale del '700 ungherese: le arti figurative nella grande committenza ecclesiastica, Gregorian University Press / Biblical BookShop, Rom 2005, ISBN 9788878390188
- Dimić, Ljubodrag (2018). «Alojzije Stepinac: Student of the Collegium Germanicum (1924-1931)» (PDF). Токови историје (3): 11-32.