Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe (kort: Collegium Germanicum) er et av de nasjonale pavelige kollegene i Roma, som bl.a. prestestudenter tilknyttes. Nedslagsfeltet omfatter i dag hele det tyskspråklige Europa og mye av Øst-Europa ellers; også katolske skandinaver har vært tilknyttet dette kollegiet.

Historien går tilbake til Collegium Germanicum, som ble opprettet 31. august 1552 ved pave Julius IIIs bulle Dum sollicita. Særlig kardinal Giovanni Morone og jesuittordenens leder Ignatius av Loyola hadde ivret for opprettelsen. Det ble sistnevnte som åpnet kollegiet den 28. oktober. Ledelsen ble gitt jesuittordenen, og den første rektor var pater Pedro de Ribadeneira. I 1580 forente pave Gregor XIII kollegium med det nettopp (1578) grunnlagte Collegium Hungaricum. Siden den gang fører det sitt nåværende navn.

Etter jesuittordenes opphevelse i 1773 ble kollegiet videreført av sekulargeistlige. Etter at keiser Joseph II i 1781 forbød teologistudenter fra sitt herrskapsområde å studere i Roma, og byen noe senere ble okkupert av franske styrler, måtte kollegiet stenge i 1798. Under pave Pius VII ble det i 1818.

I 1824 reorganiserte pave Leo XII kollegiet, og knyttet det enda sterkere til (den nå gjenopprettede) jesuittordenen og gav det den form som det består i enn i dag (2009).

Under Første verdenskrig måtte kollegiet fra 1915 til 1919 forlegges til Collegium Canisianum i Innsbruck.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]