Scilla Elworthy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scilla Elworthy
Født3. juni 1943Rediger på Wikidata (80 år)
Galashiels
BeskjeftigelseSakprosaforfatter, fredsaktivist, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
University of Bradford
Berkhamsted School
UtdannelsePhD i statsvitenskap
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avWorld Future Council

Scilla Elworthy (født 3. juni 1943 i Galashiels i Skottland) er grunnleggeren av Oxford Research Group, en selvstendig organisasjon hun grunnla i 1982 for å skape en effektiv dialog mellom dem som tok beslutningene knyttet til verdens atomvåpen, og kritikerne deres. Hun fungerte som direktør fra 1982 til 2003, da hun i stedet konsentrerte seg om å bygge opp Peace Direct, en veldedig organisasjon som støtter lokale fredsinitiativ i konfliktområder. Fra 2005 var hun rådgiver for Peter Gabriel, Desmond Tutu og Richard Branson da de la grunnarbeidet for organisasjonen The Elders.[1] Hun er medlem av World Future Council og International Task Force on Preventive Diplomacy. Hun har også skrevet flere bøker[2] og har vært programdirektør for World Peace Festival som ble holdt i Berlin i august 2011.

Tre ganger har hun blitt nominert til Nobels fredspris,[1] og i 2003 fikk hun Niwano-prisen for arbeidet sitt med Oxford Research Group.[3]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Elworth gikk på Berkhamsted School for Girls på et stipend fra Herts County før hun flyttet til Irland i 1962 for å studere samfunnsvitenskapTrinity College i Dublin. I feriene fra studiet jobbet hun i flyktningleirer i Frankrike og Algerie. Etter å ha tatt eksamen reiste hun gjennom Vest-Afrika til Sør-Afrika, og jobbet i tre år med markedsføring. I 1993 tok hun en PhD i statsvitenskap ved University of Bradford.

Virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1970-1976 ledet hun Kupugani, en sørafrikansk organisasjon som jobbet med ernæringsopplysning. Der stod hun blant annet bak et initiativ til å selge spesielt næringsrike julekurver til industriarbeidere, noe som gav store inntekter til organisasjonen.

I 1976 var hun med på å organisere byggingen og starten av Market Theatre i Johannseburg. Dette var Sør-Afrikas første multietniske teater. I 1977 etablerte hun så Minority Rights Group i Frankrike og i 1978 utarbeidet og la hun fram organisasjonens rapport om kvinnelig omskjæring,[4] som førte til WHOs kampanje for å få en slutt på praksisen Fra 1979 til -81 var hun konsulet for kvinnespørsmål i UNESCO. I denne stillingen drev hun forarbeid og skrev UNESCOs bidrag til FNs konferanse om kvinner i 1980, «The role of women in peace research, peace education and the improvement of relations between nations.»

I 1982 grunnla hun Oxford Research Group (ORG), en NGO som uavhengig drev forskning på beslutningsprosesser rundt sikkerhetsspørsmål i de fem store atommaktene under og etter den kalde krigen, og førte sammen politikere, akademikere, militære og sivile ledere for å føre samtale. Elworthy har blitt nominert tre ganger til Nobels fredspris for arbeidet sitt med ORG[1] og fikk i 2003 Niwano-prisen for dette arbeidet.[5] Hun ledet organisasjone fram til 2003, og sitter fremdeles i sentrale posisjoner. ORG er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon, men beskriver seg selv som «kvekerinspirert» siden de bygger på kvekernes ikke-voldsprinsipp og flere av grunnleggerne var kvekere.[6]

I 2003 gav Elworthy seg som administrerende direktør for ORG for å grunnlegge en ny veldedig organisasjon, Peace Direct, som støtter lokale fredsinitiativ i konfliktområder. Peace Direct fikk prisen for «beste nye vedledige organisasjon» på London Charity Awards2005. Selv om Elworthy ikke er involvert i den daglige driften, sitter hun i organisasjonens «trustees»-styre.

Hun var rådgiver for Richard Branson, Desmond Tutu og Peter Gabriel da de grunnla The Elders, «en uavhengig gruppe bestående av eminente, globale ledere» som sammen jobber for å støtte fredsarbeid, hindre mennesklig lidelse og fremme menneskehetens felles interesser.[1]

Scilla Elworthy er rådgiver for World Future Council, en uavhengig internasjonal organisasjon som jobber med de sentrale utfordringene i dag, og fremmer en politikk for en bærekraftig fremtid. Elworthy jobber sesielt med rettferdighet for fremtiden, blant annet gjennom et initiativ for en ombudsmann for fremtiden.

Hun var sentral i World Peace Festival i 2011.

Fra høsten 2011 har hun jobbet med et kurs i bevissthet og konflikthåndtering for karrierefolk. Hun har samtidig flere tillitsverv i organisasjoner som jobber for fred og menneskerettigheter.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Elworthy har skrevet, redigert og bidratt til en lang rekke av rapporter, artikler og bøker. Blant disse er:

  • 1986 Redaktør: How Nuclear Weapons Decisions Are Made[1] (Macmillan, London)
  • 1987 Forfatter: Who Decides? Accountability and Nuclear Weapons Decision-Making in Britain, (Oxford Research Group).
  • 1988 Produsent: The Nuclear Weapons World: Who How and Where[2], (Pinter Publishers, London).
  • 1989 Forfatter: Parliament, the Public and NATO’s Nuclear Weapons, (Oxford Research Group).
  • 1990 Medforfatter: New Threats and New Responses: proposals for future security decision-making in Europe, (Oxford Research Group).
  • 1991 Medforfatter: Defence and Security in the New Europe: Who will decide? (Oxford Research Group).
  • 1992 Redaktør: International control of the Arms Trade (Oxford Research Group).
  • 1996 Redaktør og bidragsyter: Re-thinking Defence and Foreign Policy, (Spokesman Press, London).
  • 1996 Forfatter: ‘Power & Sex[3] (Element Books)
  • 1997 Redaktør: Proposals for a Nuclear Weapon-Free World – a meeting between China and the West (Oxford Research Group).
  • 2001 Medforfatter: The United States, Europe and the Majority World after 11 September (Oxford Research Group).
  • 2001 Produsent: War Prevention Works: 51 case studies of people resolving conflict[4] (Oxford Research Group, Oxford).
  • 2002 Medforfatter: A Never-Ending War? Consequences of 11 September (Oxford Research Group).
  • 2002 Medforfatter: The ‘War on Terrorism’: 12-month audit and future strategy options (Oxford Research Group).
  • 2001 Medforfatter: 9/11: What Should We Do Now?[5] (Open Democracy).
  • 2001 Forfatter: Widening Atlantic[6] (Open Democracy).
  • 2002 Forfatter: The Road Not Taken[7] (Open Democracy).
  • 2003 Forfatter: The crisis over Iraq: the non-military solution[8] (Open Democracy).
  • 2003 Forfatter: Waiting For The Dawn: A Bagdad Diary[9] (Open Democracy).
  • 2003 Forfatter: Iraq: A Way Out?[10] (Open Democracy).
  • 2004 Forfatter: Cutting the Costs of War: non-military prevention and resolution of conflict (Oxford Research Group).
  • 2004 Forfatter: Peacemaking At The Sharp End: Iraq Before & After War[11] (Open Democracy).
  • 2005 Forfatter: Learning from Fallujah’s Agony[12] (Open Democracy).
  • 2005 Forfatter: Tackling Terror By Winning Hearts & Minds[13] (Open Democracy).
  • 2005 Medforfatter: Hearts and Minds: human security approaches to political violence[14] (Demos, London).
  • 2006 Forfatter: If Diplomacy Fails[15] (Open Democracy).
  • 2006 Medforfatter: Making Terrorism History[16] (Random House, London).
  • 2009 Medforfatter: Soul Power (BookSurge).
  • 2010 Tools For Peace (World Peace Partnership)
  • 2010 Is it time for a worldwide strategy for the building of peace? (Open Democracy)
  • 2011 Peace can be planned. Just like health (Open Democracy)
  • 2011 Feast with your enemies - Dekha Ibrahim Abdi (Open Democracy)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Brown, Mick (21. juli 2007). «The power of twelve». The Daily Telegraph. Besøkt 10. november 2013. 
  2. ^ http://www.amazon.co.uk/s/ref=ntt_at_ep_srch?ie=UTF8&search-alias=books&field-author=Scilla+Elworthy&sort=relevancerank Bøker av Elworthy i salg hos Amazon.]
  3. ^ «Why Dr. Priscilla Elworthy Was Selected for the 20th Niwano Peace Prize» (PDF). Niwano Peace Foundation. 2003. Arkivert fra originalen (pdf) 3. desember 2013. Besøkt 15. september 2012. 
  4. ^ Elworty, Scilla (1991). Female Genital Mutilation. Minority Rights Group. ISBN 978-0-946690-90-9. 
  5. ^ «20th Niwano Peace Prize». Niwano Peace Foundation. 2003. Arkivert fra originalen 19. desember 2012. Besøkt 9. november 2013. 
  6. ^ requently Asked Questions Arkivert 2013-11-09, hos Wayback Machine. - ORG. Lest 9. november 2013