Terje Rød-Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Terje Rød-Larsen
Født Terje Rød-Larsen
22. november 1947 (66 år)
Norge Bergen, Norge
Ektefelle Mona Juul
Yrke sosiolog
diplomat
politiker

Terje Rød-Larsen (født 22. november 1947 i Bergen) er en norsk sosiolog, diplomat og tidligere politiker (Ap), som var planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands regjering høsten 1996. Fra 1999 til 2004 var han FNs visegeneralsekretær for Midtøsten. Fra 2004 er han leder for tankesmien International Peace Institute i New York.

Familie[rediger | rediger kilde]

Terje Rød-Larsen er gift med diplomaten Mona Juul, som var norsk ambassadør i Israel fra 2001 til 2004. De har en datter og en sønn sammen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

FAFO[rediger | rediger kilde]

Rød-Larsen ledet Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO), som han var med å grunnlegge i 1981. FAFO var først en egen avdeling i LO, men ble etterhvert omorganisert til Forskningsstiftelsen FAFO i 1993. Organisasjonen var ment å¨være en møteplass for forskere, politikere, fagorganiserte og næringslivsfolk, i tillegg til å drive forskning.

Signeringen av Oslo-avtalen foran Det Hvite Hus i september 1993.

På slutten av 80-tallet ble FAFOs internasjonale engasjement større. Terje Rød-Larsen flyttet til Kairo i 1989 da hans kone, UD-diplomaten Mona Juul, ble stasjonert på ambassaden der. I Midtøsten utførte han i FAFO-regi en omfattende levekårsundersøkelse blant palestinerne i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette førte ham nærmere i kontakt med personer som både hadde samband med israelske myndigheter og PLO, og Rød-Larsen brukte disse kontaktene til å spille en viktig rolle i de senere hemmelige forhandlingene som førte til en fredsavtale, og undertegnelsen av denne foran Det Hvite Hus i september 1993.

Utenriksdepartementet[rediger | rediger kilde]

Samme år som fredsavtalen ble undertegnet, ble Terje Rød-Larsen ansatt i UD som spesialrådgiver i Midtøsten-spørsmål, med rang som ambassadør. Som nær medarbeider for utenriksminister Johan Jørgen Holst var han med å tilrettelegge Oslo-avtalen som i 1993 ble undertegnet mellom lederne for Israels regjering og Palestinas frigjøringsorganisasjon. I 1994 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN og spesiell koordinator for de palestinske områdene, og hadde denne stillingen fra juni 1994 til oktober 1996.

«Superministeren» i 35 dager[rediger | rediger kilde]

I oktober 1996 ble Rød-Larsen bedt av Thorbjørn Jagland om å lede et nytt planleggingsdepartement i hans nye regjering. Ved siden av Anne Holt som justisminister var dette den største overraskelsen i Jagland-regjeringen. Forventningene til Rød-Larsen som en sentral aktør i byggingen av "Det norske hus" var svært høye, og han ble omtalt som "superministeren".

1. november 1996 skrev så avisa Fiskaren en artikkel med tittelen: «Planla fiasko i Finnmark», der avisa undersøkte Fideco-prosjektet som FAFO ved Gudmund Hernes og Terje Rød-Larsen hadde vært involvert i mot slutten av 1980-tallet. Dette ble begynnelsen på flere reportasjer om Terje Rød-Larsens fortid. Det kom fram at Rød-Larsen hadde tjent 600 000 kroner på å selge sine aksjer i Fideco tilbake til Bird Technology AS, som han hadde kjøpt dem fra. Det ble så reist tvil om tidspunktet for det opprinnelige aksjekjøpet, og om fortjenesten skyldtes at aksjene hadde økt i verdi eller om Rød-Larsen hadde fått kjøpe dem til underpris. Da skulle de 600 000 vært oppført i selvangivelsen og beskattet.

Terje Rød-Larsen fortsatte å være toppoppslag i alle aviser, radio og fjernsyn gjennom hele november og primo desember måned. Til slutt trakk han seg, og sa på pressekonferansen: «...Av hensyn til regjeringens videre arbeid og min egen situasjon, har jeg på denne bakgrunn innlevert søknad om å gå av som statsråd...» – Terje Rød-Larsen var minister i bare 35 dager, fra 25. oktober til 29. november 1996.

4. mars 1997, besluttet Økokrim å gi Rød-Larsen en bot på kr. 50 000,- for uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen sin for 1986. Etter å ha vurdert dette i seks uker, bestemte Rød-Larsen seg for å akseptere boten på 50 000 kroner for «å spare familien og seg selv for ytterligere personlige og økonomiske belastninger». Han påpekte i en uttalelse at han ikke erkjente skyld, og var uenig i Økokrims vurdering av skattesaken.

I januar 1997 vurderte Oslo likningsnemnd saken, og kom til at Rød-Larsen hadde fått en skattepliktig fordel på 600 000 kroner som han burde ha tatt med i selvangivelsen. Men da det hadde gått svært lang tid, og fordi Skattedirektoratet hadde kjent til forholdet uten å gjøre noe, besluttet flertallet i nemnda å henlegge saken.

Ambassadør og visegeneralsekretær i FN[rediger | rediger kilde]

I januar 1998 utnevnte Bondevik-regjeringa Rød-Larsen til ambassadør med ansvar for fredsforhandlingene i Midtøsten. Høsten 1999 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN, FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og generalsekretærens representant overfor PLO og den palestinske selvstyremyndigheten.

Rød-Larsen var også involvert i forsøkene på å få avslutten kampen i Libanon under de israelske angrepene mot Hizbollah i Libanon i 2006.

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

25. januar 2008 dekorerte Frankrikes tidligere president Jacques Chirac personlig Terje Rød-Larsen med Æreslegionen.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten: Hedret av Chirac, presentert 25. januar 2008

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

  • Corbin, Jane: Den norske kanalen : de hemmelige Midtøsten-forhandlingene. – Oslo : Tiden , 1994. – Originaltittel: Gaza first – the secret Norway channel to peace between Israel and the PLO.
  • Gustavsen, Terje: Fra bindestrek til parentes. – Aftenposten (morgen) 28.11.1996 s. 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)