Grethe Authén Blom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grethe Authén Blom (født 1. mars 1922 i Bærum, død 26. mars 2004 i Trondheim)[1] er en norsk historiker, mest kjent for to store verk om Trondheim bys historie i 1955 og 1997.

Hun var født på Tåsen og vokst opp i P.A. Munchs vei, oppkalt etter en markant historiker, noe hun også skulle vise seg å bli. Etter examen artium 1941 ble hun i cand.philol. 1948 i historie ved Universitetet i Oslo med en trelast-oppgave under veiledelse av Johan Schreiner. Året etter giftet hun seg med lektor Nils Blom og bodde i Brumunddal en tid, men Grethe forsket frilans på oppdrag fra Schreiner i mange år nå. Fra 1958 tok hun sin doktorgrad som ble ferdig i 1967. Men, så ble hun i 1969 den andre kvinnelige professor i historie da hun fikk fast jobb ved Norges Lærerhøgskole.

Sitat Den gåtefulle Olav Haraldssons sanne vesen er omsluttet av et tykt nøtteskall. Knekker vi nøtten oppdager vi at det er en filipinenøtt vi har fått tak i. Inni ligger det to halvkjerner, den jordiske kongen og den himmelske martyr. Til sammen utgjør de et hele, selv om de kan spises hver for seg. Sitat
– Grethe Authén Blom, sitert av Olav Tveito i Vårt Land (8.8.2007)

Om de over 900 sølvmynter og to smykker funnet under Hovedpostkontoret i 1950 har hun gjettet tilhørte «en vel beslått person som har funnet det nødvendig å grave ned sin formue på dette stedet» og fabulerer videre om eieren kan ha vært en som «holdt på gal hest i den politiske brytningstid byen dengang gjennomlevde».[2]

I hennes «Helgenkonge og helgenskrin» fra 1994 gjettet hun at liket av Hellig Olav forsvant som relikvier og at det ble skaffet et annet lik som erstatning.[3] Dette var Lars Roar Langslet sterkt uenig i, og mente de på den tiden heller ville sendt falske relikvier.[4]

I 2002 ga hun sine 700 bøker om middelalderen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grethe Authén Blom i Store norske leksikon
  2. ^ Per Christiansen (10.12.2002). «Hemmelighetene i kongens forgård». Adresseavisen. 
  3. ^ «Falsk St. Olav i Nidarosdomen». Aftenposten. 14.7.1994. 
  4. ^ Lars Roar Langslet (23.8.2002). «Bedrageri i Aftenposten». Aftenposten.