Grévys sebra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grévys sebra
Grévys sebra
Grévys sebra
Vitenskapelig(e)
navn
:
Equus grevyi
Oustalet, 1882,
Dolichohippus grevyi
Norsk(e) navn: Grévys sebra,
imperial sebra
Hører til: hester,
upartåede hovdyr,
pattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: terrestrisk, ørken og stepper
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for grévys sebra
Utbredelse (blå=naturlig, rød=introdusert)

Grévys sebra eller imperial sebra (Equus grevyi) er eneste nålevende art i underslekten Dolichohippus (dolicho betyr lang og refererer til det lange hodet). Den er den fysisk største av sebraene og har tett stripemønster (de mørke stripene er bredere enn de lyse) og ekstra lange ører. Arten lever naturlig i Etiopia og Kenya, men den er ikke tallrik. Underarter er ikke kjent, i det de etiopiske og kenyanske bestandene er monotypiske.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Grévys sebra

Grévys sebra er den fysisk største av sebra-artene. Den blir omkring 145–160 cm i skulderhøyde og veier typisk 350–450 kg. Hannene blir typisk 30–50 kg tyngre enn hunnene.

Grévys sebraen har tett stripemønster, der de hvite stripene er smalere enn de brune/sorte (ungdyr/voksne). Hodet er langt og smalt, nærmest muldyrlignende, og nakken kort og kraftig med stående man.

Det er ikke kjent at arten i dag har underarter, da bestandene i Kenya og Etiopia viste seg å være monotypiske i en undersøkelse fra 2004.[2]. Det er imidlertid beskrevet tre underarter; Equus grevyi grevyi (Oustalet, 1882), Equus grevyi berberensis (Pockock, 1902) og Equus grevyi faurei (Matschie, 1898).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Grévys sebra er utbredt i spredte bestander i det sentrale og nordlige Kenya og det sørlige og sentrale Etiopia. I tillegg har den blitt introdusert i Tsavo East National Park, lengst sør i Kenya. Fossile funn antyder at utbredelsen tidligere trolig også omfattet det sør-østre Eritrea, nord-vestre Djibouti og det sør-vestre Somalia (der den sist ble observert i 1973, men det kan fortsatt finnes noen dyr der). Forskere antyder at det trolig er færre enn 2500 Grévys sebraer igjen i verden, hvorav cirka 750 reproduserende individer.[1] Flesteparten finnes i Kenya.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Grévys sebra trives på tørre og semitørre gressbevokste sletter med innslag av krattskog og permanent tilgang på vann. I forhold til andre sebraer klarer den seg i tørrere forhold og med mer sparsom vegetasjon og tilgang på vann.[3] Voksne individer kan klare seg uten vann i 2–5 dager, mens diende hopper kan klare seg i 1–2 dager.[4]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Grévys sebraene danner løse, ustabile flokker på 20–30 individer. Flokken består av merrer med og uten føll og unge, ikke-territoriale hanner. Flokkenes sammensetning og størrelse kan varierer fra dag til dag. Hingstene er territoriale og samler ikke hoppene i et harem, men vil normalt tillate at andre hingster ferdes i territoriet, så lenge de ikke konkurrerer om hoppene.

Både hunner og hanner blir kjønnsmodne i 3–4 års alderen, men hannene blir sjelden dominante nok til å kunne pare seg før de er omkring seks år gamle. Paringen foregår året rundt. Etter cirka tretten måneder føder hoppa ett føll, som typisk veier 36–56 kg. Føllet har brune striper og småragget pels. Etter cirka ett år skifter fargen på stripene til sort. Føllet kan stå på beina i løpet av femten minutter, og gå og løpe korte distanser innen det har gått en time. Føllet dier mora i opp mot åtte måneder, selv om det begynner å spise gress i løpet av en uke. Det vil normalt følge mora til det blir omkring tre år gammelt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Moehlman, P.D., Rubenstein, D.I. & Kebede, F. 2013. Equus grevyi. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-10-27
  2. ^ a b Groves, C.P. and Bell, C.H. 2004. New investigations on the taxonomy of the zebras genus Equus, subgenus Hippotigris. Mammalian Biology 69: 182-196.
  3. ^ Rubenstein, D.I. (2010) Ecology, social behavior, and conservation in zebras. Advances in the study of behavior: behavioral ecology of tropical animals (ed. by R. Macedo), pp. 231–258. Elsevier Press, Oxford.
  4. ^ Williams, S.D. (2002) Status and action plan for Gre´vy’s zebra (Equus grevyi). Equids: zebras, asses, and horses, status survey and conservation action plan (ed. by P.D. Moehlman), pp. 11–27. IUCN, Gland, Switzerland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Equus grevyi – bilder, video eller lyd


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.