Jules Grévy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jules Grévy

Jules Grévy (født 15. august 1807 på Mont-sous-Vaudrey i Jura-fjellene, død 9. september 1891 samme sted) var en fransk politiker, statsmann og president av den tredje franske republikken. Han var også en av lederne for den opportunistiske fraksjonen som utelukkende bestod av republikanske politikere.

Hans tre forgjengere til president-embetet under den tredje republikken var enten monarkister eller militære personer som uten hell hadde forsøkt å gjenopprette det franske monarkiet. Derfor ble Grévy sett på som et friskt pust og den første virkelige republikanske presidenten for Frankrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Jules Grévy stammet fra en storborgerlig familie. Han studerte juss og begynte som advokat i 1837, og han opprettholdt stadig flere av de republikanske prinsipper under det franske monarkiet. Han ble valgt til den konstituerende forsamlingen i 1848. Han fikk i 1868 en fremtredende plass innen det republikanske partiet.

Etter at det franske keiserdømmet falt ble han valgt til president for forsamlingen den 16. februar 1871 og han innehadde denne stillingen i to år, frem til april 1873, da han gikk av på grunn av mye politisk motstand. Han ble en del av formannskapet i den franske republikken og han ble i 1879 valgt til president uten noen form for motstand fra det republikanske partiet.

Han var rolig, vis og lydhør for den offentlige interesse og sin egen, uten noen spesielle særegenheter, og ville ha etterlatt seg en uplettet ettermæle som president hadde han ikke gått med på å fortsette en annen presidentperiode (18. desember 1885). Kort tid kom hans svigersønn, Daniel Wilson, i søkelyset, beskyldt for handel med den høythengende utmerkelsen Æreslegionen. Grévy var ikke beskyldt for noen personlig delaktighet i den skandaløse beskjeften, men han var noe obstinat ved å nekte og innse at det kunne hvle et indirekte ansvar på ham ved å ha tillatt en slektning såpass fri tilgang i Elyséepalasset at handelen og dermed skandalen men mulig. Det måtte ubehagelige samtaler til for å få ham til å forstå at hans fratreden var uunngåelig (2. desmber 1887).[1]

Hans tid som politiker ble generelt ansett som fornuftig og patriotisk, men også til tider trangsynt og han hadde enkelte ganer, noen egoistisk borgerlige ideer. I hans private liv, var Grévy mest kjent som en ivrig spiller av biljard og han ble mange ganger omtalt i et portrett som aktør for magasinet Vanity Fair, i 1879.

Han døde på Mont-sous-Vaudrey 9. september 1891, i en alder av 84 år.

Grévys sebra[rediger | rediger kilde]

Grévys sebra, en sebraart, er oppkalt etter ham. Sebraarten var overhodet ikke kjent i noen av de franske afrikanske kolonoområder, men i 1880-årene ble et dyr av arten sjenket av Abessinias keiser til den franske presidenten.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Discours politiques et judiciaires, rapports et messages de Jules Grévy. – Paris: Maison Quantin, 1888 (utgitt av Lucien Delabrousse) Document éléctronique

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pierre Jeambrun: Jules Grévy ou la République debout. Librairie Jules Tallandier, Paris 1991, ISBN 2-235-02055-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Jules Grévy – bilder, video eller lyd