Kompostering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kompost

Kompostering beskriver nedbrytningsprosessen som organisk avfall gjennomgår for å bli til ny jord.

Bønder har til alle tider samlet opp og fordelt gress- og planteavfall, for eksempel under frukttrær. Nedbrytningen har deretter skjedd i det tempo naturen har muliggjort (kaldkompost). I møkkakjelleren har tempoet i nedbrytningen vært raskere. En del av prosessene utvikler varme som fører til at mikrobene kan holde høyere tempo enn ute (tilnærmet varmkompostering).

Kompostering fremstår mange steder som alternativ til innsamling og forbrenning av matavfall. Hjemmekompostering var lansert i 1990-årene med tilbud om flere typer kompostbinger for varmkompostering. Enkelte kommuner gikk ut med tilbud om nedsatt renholdsavgift. Det ble fort klart at dette krevde både tilsyn og gode bruksanvisninger. I tillegg ble der en mengde ny jord som måtte fordeles på egen eiendom. Tiltaket fikk derfor noe begrenset omfang.

For huseiere med hage er likevel haugen eller bingen i et hjørne av hagen et godt sted å anbringe planteavfallet etter at det er fjernet med rive og løvrake.

Komposteringsanlegg[rediger | rediger kilde]

Isolert binge for hjemmekompostering av matavfall. Strø ved siden.

I Norge finnes mer enn 40 komposteringsanlegg for behandling av mer enn 450 000 tonn våtorganisk avfall. Moderne anlegg er bygget for anaerob behandling av avfallet.

Det største selskapet i Norge er BioPlan Norge AS, som er et driftsselskap som driver komposteringsanlegg med mottak og behandling av avfallsprodukter som matavfall og slam. Anleggene som eies av BioPlan er plassert i Odda, Eidfjord og Flora. Det lages ulike typer jord og gjødselsprodukter basert på kompost ved anleggene.

Bokashi[rediger | rediger kilde]

Bokashi er en anaerob komposteringsmetode som fermenterer eller gjærer matavfallet. Metoden ble opprinnelig ble utviklet i Japan. Fermentering skjer ved hjelp av melkesyrebakterier. Enzymene aktiveres og blandes med strø. Strøet er normalt kim/ kli. Prosessen er temmelig lik vanlig kompostering, men resultatet er en gjæret masse som kan spaes ned i jorda, eller blandes alt i utekomposten. Prosessen beskrives som totalorganisk, men avhenger av et kommersielt produkt som skal starte og opprettholde prosessen. Det angitte produktet inneholder bl.a. melkesyrebakterier, melasse, og strø.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]