Natriumnitrat
| Natriumnitrat | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Chilesalpeter, Natronsalpeter | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | NaNO3 | ||||
| Molar masse | 84,9947 g/mol | ||||
| Utseende | Hvitt krystallinsk pulver | ||||
| Tetthet | 2257 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | 308 °C | ||||
| Kokepunkt | 380 °C | ||||
| Løselighet | 91,2 g/100 mL (i vann 25 °C) | ||||
Natriumnitrat, Chilesalpeter, natronsalpeter kjemisk formel NaNO3, kan framstilles ved å blande natriumhydroksid med salpetersyre:
NaOH + HNO3 → NaNO3 + H2O
Chilesalpeter består av 36,5 % natron og 63,5 % salpetersyre, men er oftest tilsatt koksalt og glaubersalt. Saltet er krystallint, fargeløst, gjenomskinlig eller gjenomlysende. Det løses lett i vann, som dermed får en salt smak.
Chilesalpeter forekommer i nærheten av Iquique på grensen mellom Chile og Peru på 1000 meters høyde over havet i metertykke lag med en utstrekning på 2–3000 km². Disse store salpeterlagene, med 15 % renhet er dannet ved oksidasjon av nitrogenholdige, organiske stoffer, rester av havsdyr og lignende, slik at det er dannet salpetersyre, som tatt til seg en del av havvannets natroninnhold.
Chilesalpeteren hadde på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet stor betydning for fremstilling av kalisalpeter, salpetersyre, ved svovelsyrefabrikasjon og som gjødsel. Det var en viktig industri i Chile som etter 1920-tallet konkurrertes ut av fullgjødsel fremstilt med Haber-Bosch-prosessen.
Anvendt som konserveringsmiddel betegnes chilesalpeter som E-nummer E251.