Dag Øistein Endsjø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var leder av Menneskerettsalliansen 2004-2013.

Som religionsforsker[rediger | rediger kilde]

Som religionsforsker har Endsjø jobbet spesielt med felt som menneskerettigheter, kjønn, sex og religion, populærkultur, udødelighet, samt med antikkens religioner og tidlig kristendom. Som religionsforsker er han spesielt kjent for bøkene Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex som er utgitt på ni språk, Det folk vil ha. Religion og populærkultur (skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied), Greek resurrection beliefs and the success of Christianity, og for flere hundre mediebidrag om emner som sex og religion,[1] religion og populærkultur,[2] død og udødelighetsforestillinger.[3] og religion og menneskerettigheter. Endsjø har tidligere vært redaktør for bokserien Pax Labyrint og medredaktør og medlem av redaksjonsrådet i flere tidsskrifter

Som samfunnsdebattant og menneskerettighetsaktivist[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Dette refforbedreavsnittet bør nå kunne fjernes, siden en rekke uavhengige tredjepartskilder er lagt til i dette avsnittet.

Som samfunnsdebattant har Endsjø vært spesielt opptatt av å trekke menneskerettighetene inn i den generelle norske likestillingsdebatten og for å dra paralleller mellom forskjellige diskrimineringsgrunnlag.[4] Endsjø har bidratt til å få ulike likestillingsforkjempere, politikere og den allmenne offentligheten til å se mer helhetlig på diskriminering, gjennom bl.a. ulike mediautspill og lobbyvirksomhet og som lederkandidat for LLH i 2002 og 2004, leder av LLHs Menneskerettsutvalg 2004-2006, som initativtaker og leder av Menneskerettsalliansen fra oppstarten i 2004 frem til 2013, medlem av referansegruppen for Diskrimineringslovutvalget, og medlem av prosjektgruppen for EU-prosjektet «Nasjonal bevisstgjøring for å bekjempe diskriminering» i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Mer konkret har han bidratt til at lovens diskrimineringsvern er blitt mer likt mellom de ulike diskrimineringsgrunnlagene i blant annet likestillings- og diskrimineringslovene, straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet, ekteskapsloven og universitetsloven.[5]

Endsjø har spesielt påvirket likestillingskampen for homofile og kjønnsminoriteter ved å dreie den fra en minoritetstankegang til en generell debatt om menneskerettigheter og likestilling. Ifølge meningsmotstander Øivind Benestad, er han «en viktig ideolog i den norske homobevegelsen».[6] Kim Friele og Knut Olav Åmås kalte Endsjø i 2010 for «10-årets homo», bl.a. «for å ha vært den aller første til å tenke offentlig om en felles ekteskapslov og for å fremme en felles antidiskrimineringstenkning».[7]

I januar 2003 fikk Endsjø medhold i en sak mot Norge i EFTA-domstolen om at øremerking av stillinger for bare det ene kjønn var diskriminerende.[8]

I juli 2013 førte hans kritikk av utenrikstjenestens implisitte godkjennelse av statlig menneskerettighetsbrudd mot norske Marte Dalelv ved å gi henne bare konsulær bistand da hun ble arrestert, siktet og dømt i Dubai i strid med menneskerettighetenes rett til privatliv, til at norske myndigheter snudde og utenriksminister Espen Barth Eide deretter brukte Endsjøs argumenter mot myndighetene i Dubai for å få Dalelv løslatt.[9]

I 2013 fikk han formidlingsprisen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen for å være «ein profilert samfunnsdebattant» og «ein usedvanleg inspirerande og provoserande formidlar.»[10]

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Endsjø deltok i Melodi Grand Prix 1994 som tekstforfatter og medlem av gruppen SubDiva med låten «Uimotståelig». Han har også skrevet en rekke artikler om Grand Prix og var bl.a. blant de første til å drøfte politiske og religiøse perspektiver og homoperspektiver i sangkonkurransen.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker
Vitenskapelige artikler (utvalg)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Som f.eks. «Den hellige, skeive familie» Aftenposten 17. desember 2006; «Skal heterofile steines?» Dagbladet 6. juni 2009; «Når sex ikke er sex» Dagbladet 4. september 2009; «Mødrenes synder» Dagbladet 13. desember 2009; «Frelsen foran alt» Dagbladet 8. april 2010.
  2. ^ «Da Vinci-religionen – om den var sann» Dagbladet 6. juni 2006; «Jesus i Disney World» Ny Tid 22. juni 2007; «Det kristne blodet» Bergens Tidende 12. november 2010; «Vær snill, ellers…» Bergens Tidende 24. desember 2010; «Med Disney som religion» Dagbladet 20. januar 2011, skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied; «Ødemarkens indirekte kall» Bergens Tidende 24. februar 2011; «Fjær – og engler som virker» Aftenposten 21. februar 2012.
  3. ^ Som f.eks. «Idretten som bilde på dødens grenseland» Dagbladet 4. januar 1997; «Overgangsriter på liv og død» Dagbladet 27. august 2000; «Dø og bli udødelig» Dagbladet 14. april 2001; «Evig barndom i dødens land» Dagbladet 17. januar 2005; «Dømt til udødelighet» Dagbladet 30. juli 2006; «Påske på liv og død» Dagbladet 23. april 2011; «I all evighet» Bergens Tidende 27. januar 2011,
  4. ^ Se bl.a. «Likestilling bare for noen?» Aftenposten 12. juni 2001; «Hykleri om likestilling». Dagsavisen 17. mars 2002; «Homosak, likestilling og menneskerettigheter» Løvetann nr. 3, 2002; «Det norske rangeringssamfunnet» VG 19. november 2002; «Likhet for loven?» Klassekampen 28. juni 2003; «Diskriminering, kjønn og kameraderi i akademia» Forskerforum nr. 8, 2003; «I kjønnets grenseland. Vestens relative menneskerettighetsbegrep» Mennesker og rettigheter. Nordic Journal for Human Rights, nr. 4. 2001: 81-90; «En ny homokamp». Dagbladet 14. april 2004; «Offisiell omdefinering av Holocaust» Dagbladet 27. januar 2006, intervju i NRK Dagsrevyen samme dag; «Fritt fram for diskriminering». Dagbladet 2. april 2006; «Velgerne ingen vil ha?» Dagbladet 1. juni 2007; «Stopp begrepsmonopolet» Bergens Tidende 8. mars 2008; «Mobb en blondine» Dagbladet 19. mai 2008; «Lovlig diskriminering (av prostituerte)» Dagbladet 7. november 2008; «Toleranseprinsessen» Dagbladet 19. august 2009; ; «Skal de bli på Toten?» Aftenposten 29. april 2010; «Lysbakkens homosvik» Dagbladet 20. juli 2011; «Hvorfor begrense det nye ‹vi›»? Dagbladet 31. august 2011.
  5. ^ Se bl.a. Berit Vegheim «Ansvaret for diskriminering» i Dagbladet 16. april 2004; Christian Bjørnes «Leder. Flukten fra ansvaret» i Blikk nr. 5,  2004; Pål Vegard Hagesæther «Ny allianse mot diskriminering» i Blikk nr. 6,  2004; Erna Solberg «Rettslig vern mot diskriminering» i Dagbladet 10. februar 2005; Solfrid Rød «Allsidig allianseleder» i Handikapnytt nr. 2,  2005; Bent Høie  «Vern mot diskriminering» på Gaysir 25 februar 2005; Tore Rønning «Stortingets flertall inn for generelt diskrimineringsvern» i Norges Blinde 21. april 2005; Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,  André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag, Innst. S. nr. 54 (2006-2007); Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. Innst. O. nr.73 (2008–2009), 5.2 Komiteens merknader; Håkon Haugli (A) i Stortinget 9. mars 2010 om Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven,  likestillingsloven,  diskrimineringsombudsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Homofile og kvinner i trossamfunn m.m.) (Innst. 158 L (2009–2010); André Oktay Dahl «Mindreverdige homofile» i Klassekampen 22. april 2009; Elin Nygård «Homo10året 2000-2009» i  Blikk nr. 1 2010; Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om diskrimineringslovgivning. Innst. 441 L (2012–2013), 2. Komiteens merknader, 06. juni 2013.
  6. ^ Øivind Benestad. «Manipulerende om homoekteskap» Aftenposten 23. september 2005
  7. ^ Elin Nygård «Homo10året» i Blikk nr 1, 2010
  8. ^ Se bl.a. «Lovstridig om likestiling» Intervjuet i Universitas 6. februar 2002; «Slutt på øremerking av kvinneprofessorater» Forskning.no 29. januar 2003.
  9. ^ Dag Øistein Endsjø «Norsk velsignelse av menneskerettighetsbrudd» på nrk.no 18. juli 2013, 10:34, and på Radio Norge Nyheter 18. juli 2013, 14:00, Dagsnytt på NRK Radio P1-P3 18. juli 2013, 15:00 og senere, NRK Alltid Nyheter 18. juli 2013, 15:05, Dagsnytt Atten på NRK Radio P2 18. juli 2013, 18:00 og Dagsrevyen på NRK TV1, 18. juli 2013, 19:00 og 21:00; Anette Holth Hansen og Tonje Grimstad «UD tar sterk avstand fra Dubai-dommen» på nrk.no 18. juli 2013.
  10. ^ Ida Bergstrøm «Formidlar av lyst og plikt» i På Høyden 31. januar 2013.
  11. ^ «Homo Grand Prix». Klassekampen 13. mai 2004; «Det politiske Grand Prix» Klassekampen 14. mai 2004; «Ny oransje revolusjon». Om politisk profilering av Melodi Grand Prix i Ukraina. Klassekampen 20. mai 2005; «Grand Prix, glam, glitter og homser» Intervju i Aftenposten 25. april 2010 av Kaja Korsvold; «La, la, la. Melodi Grand Prix og den nasjonale identiteten» Syn og segn nr. 2, 2010: 28-40; «‹Si en bønn. Wo-oh-oh!› Hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix» i Dag Øistein Endsjø og Liv Ingebor Lied Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget 2011; «Et dryss av homoglitter» Dagbladet 14. mai 2011; «Grandprixmarerittet» Dagbladet 11. mai 2012.
  12. ^ Astrid Meland «Kvinner som gnikker. Alt du ikke visste om religion og sex». Dagbladet 22.5.2009
  13. ^ Даг Ойстейн Ендсьо. Сексът и религията. Персей/Perseus 2012.
  14. ^ Sex and Religion. Teachings and Taboos in the History of World Faiths. Reaktion Books (2011).
  15. ^ Tra sesso e castità. Un viaggio fra dogmi e tabù nelle religioni del mondi. Odoya (2012).
  16. ^ 性与宗教—世界信仰史上的信条与禁忌 Social Sciences Adademic Press 2014.
  17. ^ Seks a religia. Od balu dziewic po święty seks homoseksualny. Czarnaowca (2011).
  18. ^ Sexo e religião. Do baile de virgens sexo sagrado homossexual. São Paulo: Geração Editorial 2014.
  19. ^ Dag Ejstejn Endše. Seks i religia. Karpos (2010).
  20. ^ Sex och religion. Från kyskhetsbal till heligt homosex. Norstedts (2011).