Gangsterfilm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gangsterfilm (engelsk mob movie)[1] er på engelsk definert som en undersjanger av kriminalfilmer, mens det i norsk tradisjon og en del andre land ofte blir definert som det samme. Særlig med tidlige gangsterfilmer var det en del overlapping med film noir.

Gangsterfilmer handler ofte om organisert kriminalitet som mafia, og fokuserer ofte på livene til kriminelle. Den stilistiske tilnærmingen til gangsterfilmer varierer fra realistiske portretter av virkelige kriminelle til søkte slemme vesener av fiktive erkeskurker. I den grad kriminelle handlinger blir glorifisert i disse filmene er diskutabelt, men de første filmene var preget av en moralistisk avslutning som slo fast at kriminalitet ikke lønnet seg.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjangeren oppsto i Hollywood på slutten av 1920-tallet, med både den store depresjonen og forbudstiden som bakteppe. Det de store filmselskapene gjorde, var å oppdage underholdningspotensialet i den illegale omsetningen av brennevin som oppstod i amerikanske storbyer under den nevnte forbudstiden. Det var også på denne tiden gangstersyndikatene sakte, men sikkert trådde frem i lyset som følge av fortjenestemulighetene i smugling, omsetning og framstilling av alkohol. Disse syndikatene rekrutterte ofte fra irske og italienske innvandrergrupper, noe som har gitt gangster/mafia-filmene et etnisk anstrøk som vi kjenner igjen den dag idag.

Da immigrantene kom fra en nitrist, tøff og fattig tilværelse i Europa sent på 1800-tallet, så de på Amerika som det lovede land. Her kunne de endelig lykkes, og innvandrerne var villige til å jobbe hardt for å oppnå sine mål. Etterhvert vokste det frem et sterkt kriminelt miljø blant disse innvandrerne, og mange av disse gruppene ble fort faste innslag i de største byene.

Syndikatene, som mange gangsterfilmer er inspirert av, var ofte godt organiserte og med sterke troskapsbånd mellom medlemmene. Syndikatene var også kjent for en nådeløs opptreden overfor rivaliserende grupper. Her er det konflikter og oppgjør familiene imellom som skaper spenningen, og vi skjønner fort at dette fascinerende miljøet var meget interessant for filmbransjen i Hollywood. Derfor var det bare et tidsspørsmål før noen tok i bruk dette enorme, utømmelige kildemateriale.

Man tenker ofte på filmer med mafia og gangstere som det samme. I mange tilfeller kan vi si at mafiafilmen er en undersjanger av gangsterfilmen, der tradisjonelle katolske verdier er sterkt fokusert, men idag brukes gangsterfilm og mafiafilm om hverandre, og vi har ikke et klart skille.

De første gangsterfilmene[rediger | rediger kilde]

Idag regner man ofte Lille Cæsar som den første gangsterfilmen. Den kom i 1930, og handler om en mafiaboss av italiensk herkomst.[3]

Året etter kom en langt mer voldelig gangsterfilm i form av Samfunnets fiende der James Cagney spilte en irsk middelklassegutt som arbeider seg opp til å bli en amerikansk gangsterleder. Volden ga filmen problemer hos den amerikanske filmsensuren. James Cagney tolket sin rollefigur med både sjarm og kvikkhet, noe som gjorde at gangsterkongen fikk publikums sympati.[4]

Den tredje, og kanskje mest kjente gangsterfilmklassikeren er uten tvil Howard Hawks' Scarface. Filmen kom i 1932 og gir en fiktiv fremstilling av den legendariske gangsterkongen Al Capone. Denne var enda mer blodig enn Samfunnets fiende, og måtte trekkes tilbake selv etter å ha blitt klippet om for å få en mindre voldelig avslutning.[5]

Etter Scarface og Samfunnets fiende fulgte en debatt som førte til at filmindustrien innførte en streng sensur som gjorde filmene fra denne sjangeren ble mindre voldelige. De ble mer moralsk korrekte, og derfor mindre interessante. Til gjengjeld har 1930-tallets amerikanske gangsterfilm hatt stor påvirkning på filmens utvikling i land som Frankrike, Storbritannia, India, Japan og Hongkong.

Internasjonal påvirkning[rediger | rediger kilde]

Fra Hongkong finner finner blant annet Internal Affairs-trilogien, originalen til Martin Scorseses Oscar-belønte The Departed fra 2006.

I Frankrike kan det være verdt å nevne det relativt nye ''Un prophète''. En gripende og realistisk film om en ung araber som havner i et fransk fengsel, for deretter å jobbe seg oppover i den franske underverdenen. Samtidig som filmene L'instinct de mort og L'ennemi public n°1 om den franske gangsteren Jacques Mesrine kan sies å være fantastiske tilskudd i rekken av gode, franske gangsterfilmer.

Vendepunktet for sjangeren[rediger | rediger kilde]

Det helt klart største vendepunktet og revitaliseringen av sjangeren kom med Francis Ford Coppolas Gudfaren fra 1972. Filmen, med oppfølgere i 1974 og 1990 følger en italiensk-amerikansk mafiafamilie gjennom to generasjoner. Filmen ble store publikums- og kritikersuksesser. I kjølvannet av disse fikk mafiafilmene en ny gullalder, der særlig skuespillere som Robert De Niro og Al Pacino har framstått. Foruten Coppola har Sergio Leone, Quentin Tarantino og Martin Scorsese levert viktige bidrag med henholdsvis Once Upon a Time in America (1984), Reservoir Dogs (1992), Mean Streets (1973),Casino og Goodfellas (1990).

Referanser[rediger | rediger kilde]