Film noir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Film noir betyr oversatt svart film eller mørk film, og ble brukt av franske filmkritikere for å beskrive en filmsjanger som hovedsakelig hadde sin storhetstid i USA1940-tallet. Felles for disse filmene var en effektiv, men sparsom bruk av lys, såkalt low-key lyssetting som preges av markante skiller mellom lys og mørke. En slik lyssetting er godt egnet til å skape gjennomgående dunkle stemninger. Film noir inneholdt ofte intense detektivhistorier eller thrillere med dystre menneskeskjebner.

Selve stemningen i filmene var inspirert av de tyske ekspresjonistiske filmene som var store på 1920-tallet. Mange av filmregissørene som lagde filmer i Tyskland på 1920-tallet, som for eksempel Fritz Lang virket også i film noir-perioden.

Selv om film noir i dag nærmest regnes som en sjanger er begrepet først og fremst knyttet til den filmhistorisk perioden i USA ca. 1940-1958 (med 1946-1950 som høydepunkt). Filmer som senere har hentet inspirasjon fra noir-perioden kalles i fagkretser derfor for "Neo noir" (Ny noir), da de ikke er produsert innenfor den originale perioden.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Tittel År Regi
The Big Sleep 1946 Howard Hawks
Kiss Me Deadly 1955 Robert Aldrich
The Lady From Shanghai 1948 Orson Welles
Killer's Kiss 1955 Stanley Kubrick
The Killing 1956 Stanley Kubrick
Double Indemnity 1944 Billy Wilder
The Postman Always Rings Twice 1946 Tay Garnett
Touch of Evil 1958 Orson Welles
Gilda 1946 Charles Vidor
The Maltese Falcon 1946 John Huston

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Carol Reeds film The Third Man fra 1949 med Orson Welles og Joseph Cotten er et eksempel på en britisk film med noir-stil. Et eksempel på en norsk film noir er Edith Carlmars debutfilm Døden er et kjærtegn fra 1949. Men siden de ikke er produsert i USA kan man ikke regne dem som offisielle film noir-filmer, selv om de er produsert tett på den originale noir-perioden.

I nyere tid er særlig Roman Polanskis Chinatown fra 1974 og Curtis Hansons L.A. Confidential fra 1997 eksempler på moderne filmer (i farger) som både har en handling og tydelige estetiske og stilmessige grep hentet fra den originale film noir-perioden. Andre filmer som har tydelige noir-trekk er The Dark Knight, Lost Highway, Blade Runner og Sin City.[trenger referanse]