Fritidsbolig
Fritidsbolig eller fritidseiendom er en bolig man ikke har som fast bopel, men brukes i rekreasjonsøyemed. Hytter, sommerhus, feriehus, landsted og leilighetskompleks som er bygget utelukkende for fritidsformål er å regne som fritidsboliger.[1]
I norsk lovverk er det skille mellom primærbolig, sekundærbolig og fritidsbolig. Skillet mellom om det er en primærbolig/sekundærbolig eller en fritidsbolig går på eiendommens egenskaper og hva det ble søkt om og registrert som ved bygging. Ikke hvordan boligen faktisk brukes.[2]
Norge hadde i 2020 ca. 440 000 fritidsboliger, med et gjennomsnittlig bruksareal på 86,6 m² og strømforbruk på 8000 kilowattimer (kWt) per år. Noe over 100 000 av disse ligger ved sjøen.[3][4] Norske hytter brukte 2,4 TWh strøm i 2019.[5]
Fritidsboliger i Norge[rediger | rediger kilde]
I 2011 hadde 44 kommuner flere fritidsboliger enn boliger.[6] I 2019 hadde 45 kommuner flere fritidsboliger enn boliger.[7]
| Kommune | Boliger (2011) | Fritidsboliger (2011) | Antall flere
fritidsboliger enn boliger (2011) |
Prosent flere
fritidsboliger enn boliger (2011) |
|---|---|---|---|---|
| Åseral | 455 | 1873 | 1418 | 312 % |
| Bykle | 571 | 2214 | 1643 | 288 % |
| Tydal | 444 | 1490 | 1046 | 236 % |
| Sirdal | 1073 | 3282 | 2209 | 206 % |
| Etnedal | 839 | 2190 | 1351 | 161 % |
| Nissedal | 758 | 1941 | 1183 | 156 % |
| Nore og Uvdal | 1526 | 3874 | 2348 | 154 % |
| Hjartdal | 838 | 1999 | 1161 | 139 % |
| Flesberg | 1320 | 3146 | 1826 | 138 % |
| Flå | 650 | 1483 | 833 | 128 % |
| Rollag | 806 | 1803 | 997 | 124 % |
| Sigdal | 1910 | 4261 | 2351 | 123 % |
| Hvaler | 2051 | 4306 | 2255 | 110 % |
| Øystre Slidre | 1633 | 3305 | 1672 | 102 % |
| Sør-Aurdal | 1725 | 3423 | 1698 | 98 % |
| Vinje | 2110 | 4165 | 2055 | 97 % |
| Rendalen | 1304 | 2525 | 1221 | 94 % |
| Vestre Slidre | 1308 | 2480 | 1172 | 90 % |
| Hol | 2655 | 5030 | 2375 | 89 % |
| Vang | 873 | 1593 | 720 | 82 % |
| Fyresdal | 677 | 1235 | 558 | 82 % |
| Snillfjord | 543 | 977 | 434 | 80 % |
| Lesja | 1059 | 1877 | 818 | 77 % |
| Kvalsund | 637 | 1112 | 475 | 75 % |
| Engerdal | 865 | 1420 | 555 | 64 % |
| Trysil | 3638 | 5964 | 2326 | 64 % |
| Nes (Buskerud) | 1897 | 2992 | 1095 | 58 % |
| Hemsedal | 1240 | 1942 | 702 | 57 % |
| Ringebu | 2327 | 3597 | 1270 | 55 % |
| Eidfjord | 576 | 849 | 273 | 47 % |
| Rennebu | 1280 | 1770 | 490 | 38 % |
| Valle | 833 | 1102 | 269 | 32 % |
| Nord-Aurdal | 3345 | 4188 | 843 | 25 % |
| Krødsherad | 1116 | 1326 | 210 | 19 % |
| Bygland | 763 | 874 | 111 | 15 % |
| Lierne | 833 | 950 | 117 | 14 % |
| Ål | 2443 | 2670 | 227 | 9 % |
| Røros | 2861 | 3111 | 250 | 9 % |
| Stor-Elvdal | 1805 | 1939 | 134 | 7 % |
Se også[rediger | rediger kilde]
- Bolig
- Hytte
- Kolonihage
- Gamme
- Datsja, russisk landsted eller sommerbolig
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brodin, Tom (9. oktober 2015). «Du tror du har hytte -staten mener du har sekundærbolig». www.hytteavisen.no (norsk). Hytteavisen. Besøkt 24. april 2022.
- ^ «Sekundærbolig og fritidsbolig- hva er forskjellen?». Gode Pengevaner. 10. juni 2021. Besøkt 24. april 2022.
- ^ «St.meld. nr. 26 (2006-2007) : Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand». Miljøverndepartementet. 4. mai 2007. Besøkt 29. januar 2011.
- ^ Karlsen, Tia (22. april 2023). «Disse hyttene bør få luft-til-luft-varmepumpe: Kan spare to tredeler av oppvarmingskostnaden». Tu.no. Teknisk Ukeblad. Arkivert fra originalen 22. april 2023.
- ^ Bjørheim, Knut (22. februar 2021). «Norske hytter tapper kraftnettet for 2,4 terawattimer i året: – Helt vanvittig sløsing med energi». Tu.no. Teknisk Ukeblad.
- ^ Robert Gjerde mfl. (29. august 2011). «Har flertall - men ingen innflytelse» (norsk). Aftenposten, side 6 Nyheter. Besøkt 29. august 2011.
- ^ «Flere hytter enn boliger i 45 kommuner». ssb.no (norsk). Statistisk Sentralbyrå. Besøkt 23. april 2023. «I 2019 hadde 45 kommuner flere registrerte hytter enn boliger. Vinje i Telemark og Hol i Hallingdal var på toppen av denne lista med rundt 3 000 flere hytter enn boliger. I 26 kommuner er det flere hytter enn bosatte.»