Buldring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Buldring (fra engelsk boulder, «stor stein») er klatring uten tau på store steiner eller kunstige formasjoner laget for å likne store steiner. Buldring er en sport i seg selv, men brukes også som trening av klatrere. Den amerikanske klatreren John Gill regnes som pionér for buldring som en selvstendig gren av klatringen på 1950- og 1960-tallet.

Buldring er sport som i større grad fokuserer på høy ytelse og de enkelte bevegelsene fremfor utholdenhet som kreves i tradisjonell klatring. Som i andre former for klatring finnes det en egen gradering for buldring.

For å redusere risikoen for skade som følge av fall går klatrere vanligvis ikke mer enn noen få meter over bakken. Det er vanlig å plassere en spesiallaget matte («crash pad») på bakken for å dempe støtet ved fall.

Området rundt Fontainebleau ved Paris er berømt for sine fine forhold for buldring.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]