Fjelljo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjelljo
Fjelljo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stercorarius longicaudus
Vieillot, 1819
Norsk(e) navn: fjelljo
Hører til: joer,
måsefugler,
vade-, måse- og alkefugler
Habitat: alpint og arkisk åpent landskap
Utbredelse: nordlige strøk av Nord-Amerika og Eurasia, overvintrer i sørlige deler av Atlanterhavet og Stillehavet

Fjelljo (vitenskapelig navn Stercorarius longicaudus) er en fugl i jofamilien. Den er den minste i jofamilien, som ellers består av polarjo, tyvjo og storjo.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

De lange halefjærene vises best når fjelljoen flyr.

Fjelljoen er forholdsvis lys, men mørkere fjærdrakt kan forekomme. De midtre halefjærene er svært lange. Ungfuglens fjærdrakt er grå. Voksen fugl har mørk hette på hodet, og er noe i overkant av 50 cm lang. Kjønnene er like.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Fjelljoen hekker i fjellet, men er ellers å finne langt til havs. Er det dårlig med smågnagere lar den gjerne være å hekke. Det er vanlig med to egg, som ruges ut av begge foreldrene. Ungene tas også vare på av begge foreldrene fram til de klarer seg på egen hånd – cirka 6 uker etter klekking. Fjelljoen er en fryktløs forsvarer av rede og unger.

Føde[rediger | rediger kilde]

I hekketiden spiser fuglen lemen og andre smågnagere, men ellers lever den på fisk og annen mat fra havet. Den kan også gjerne stjele mat fra andre fugler og spise andre fuglers unger.

Tilholdssted[rediger | rediger kilde]

Fjelljoen hekker i fjellet i hele Norge, og helt ned til kysten i Finnmark. Den hekker også på Svalbard. Tidlig på høsten forlater den landet, og overvintrer langt ute i Atlanterhavet.

Commons Commons: Stercorarius longicaudus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Stercorarius longicaudus – detaljert artsinformasjon