Elin Ulfsdotter Snakenborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elin Ulfsdotter Snakenborg, markise av Northampton, i England kjent som Helena (født ca. 1549, død 10. april 1635) var en svenskfødt adelskvinne, hoffdame for Elisabeth I av England, og titulert Marchioness of Northampton (markise = en markis hustru).

Familie og slekt[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Sverige som Elin Ulfsdotter av Fyllingarum i provinsen Östergötland i enten 1548 eller 1549 som en yngre datter av Ulf Henriksson, herre av Fyllingarum (død ca. 1565), rikdagsmann, og hans hustru Agneta Knutsdotter, arving av Norrnes. Hennes far støttet Gustav I av Sverige, bedre kjent som Gustav Vasa, Sveriges konge. I nedtegnelser ble Elin nevnt som en vakker kvinne med store brune øyne, rødlig hår og med lys hud. Hun ble beskrevet som selvstendig og egenrådig.

Elin hadde to brødre og tre søstre som overlevde barndommen og hadde deretter egne barn. Elin ble døpt og gitt navn etter sin bestemor på farsiden, Elin Ulfsdatter av den norske slekten Sudrheim, og hennes bestefars bestemor på farsiden, en annen Elin Snakenborg. Navnet Snakenborg var tatt fra Elins bestefars bestemor på farsiden, den nevnte Elin Henriksdotter Snakenborg. Disses forfedre på farsiden var opprinnelig fra Mecklenburg. Det synes som om Elins mor var en etterkommer av Agnes Håkonsdatter, en datter utenfor ekteskap av norske kong Håkon V Magnusson, som ble gift med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård.

Motstridende til diverse krav presentert i en del slektsforskning har det ikke vært mulig å bevise at Elins slekt også omfatter middelalderens norrøne jarler på Orkneyøyene, og hun synes heller ikke å slekte på en søster av den hellige Birgitta av Vadstena.

Reise til England[rediger | rediger kilde]

Elin var en av seks unge svenske adelskvinner som ble hoffdamer i følge til Cecilia Vasa, den nesteldste datteren av kong Gustav Vasa og dronning Margareta. Høsten 1564 reiste de fra Sverige med skip til England på invitasjon fra dronning Elisabeth I av Sverige. Det ryktes at Elin var på reisen for å forhandle et ekteskap mellom hennes halvbror kong Erik XIV av Sverige og den engelske dronningen.

Ettersom Danmark-Norge var fiendtlig til Sverige på denne tiden ble reisefølget tvunget til en større omveg over land. De reiste gjennom Finland, Livland, Polen og Tyskland før de til slutt nådde fram til havnebyen Calais. Reisefølget hadde blitt plaget med dårlig vær og den siste strekningen av sjøsyke. Hele reisen tok bortimot et år før de nådde fram den 8. september 1665 ved Dover. Cecilia Vasa var i niende måned av sin graviditet. Velkomsten ved Dover var ledet av sir William Parr, 1. marki av Northampton (15131571), den eneste overlevende sønnen av sir Thomas Parr av Kendal Castle, og bror av Katarina Parr.

Markise av Northampton[rediger | rediger kilde]

I London bosatte de seg i Bedford House. Ved deres ankomst ble de mottatt av mange prominente medlemmer av den engelske adelen, blant dronning Elisabeth selv. Elin Ulfsdotter trakk til seg oppmerksomheten til den eldre marki av Northampton som snart begynte å kurtisere seg hos henne. Han øste mange kostbare gaver over henne som klær og juveler, og (i henhold til rapporter) «ved å være en imponerende og romantisk unge pike ble Helena overveldet av den erfarne, eldre mannen». Andre bedømmelser har pekt på at Elin, eller Helena, synes å ha forstått fordelene av en rik og eldre ektemann og muligheten av rik enkestand i nær framtid. Hennes brev til sin svenske familie snakket om frierens rikdom, høy sosial rang, posisjon ved hoffet og prestisje, men ingenting om hans alder eller personlige karakter.

Etter hva det fortelles var prinsesse Cecilia et ødeland som skaffet seg stor gjeld på grunn av hennes utsvevende livsstil. I april 1566 forlot hun England i et forsøk på å unngå sine kreditorer. I mellomtiden skal tilsynelatende Elisabeth ha dannet et vennskap med Elin til tross for deres aldersforskjell. Prinsesse Cecilia ønsket å ta Elin med seg, men den unge damen trivdes i England og hadde fanget inn en rik marki var ikke interessert i å følge med. Hennes ønske om å bli ble innvilget av dronning Elisabeth som etter sigende var knyttet til familien Parr. Markiens søster Katarina Parr, den siste dronninggemal av kong Henrik VIII av England, hadde vært Elisabeths stemor og fostret henne i hennes ungdom.

Lord Northampton håpet på å gifte seg med Elin, men ble forhindret fra dette ettersom hans første hustru, om enn skilt, Anne Bourchier, 7. baronesse Bourchier, levde fortsatt. De hadde blitt skilt i 1552, men den engelske kirke anerkjente ikke påfølgende ekteskap av skilte personer før den tidligere partneren var død.

Hoffdame[rediger | rediger kilde]

Dronning Elisabeth ble glad i den unge Helena og utpekte henne som hoffdame ved sitt hoff (Maid of Honour) fra en gang rundt 1567, før hun ble forfremmet til gentlewoman ved det kongelige private kammer (royal privy chamber). Helena ble en av dronningens mest intime støtte og kontrollerte tilgangen til dronningen.

I denne posisjonen fikk hun mange privilegier, blant annet sine egne rom ved Hampton Court Palace, tjenere, og en hest. Hun var imidlertid ikke et betalt medlem av dronningens indre gemakker, og det er ikke kjent hvor ofte hun var tilstede ved det kongelige hoff.

Da Anne Bourchier døde den 28. januar 1571 var Northampton og Helena endelig i stand til gifte seg. Bryllupet fant sted i mai 1571 i Elisabeths nærvær i dronningens kammer i Whitehall Palace med all den prakt som fulgte med. Bruden var 22 år og brudgommen 57 år. Paret synes lykkelige sammen og de delte deres tid mellom deres hus i Guildford i Surrey, og ved Stanstead Hall i Essex. Ekteskapet kom derimot til en brå slutt noen måneder senere da markien døde den 28. oktober 1571. Det var ingen barn. Som enke mottok Helena en betydelig enkes boslodd. I henhold til engelsk skikk, som enke hvis tittel har blitt utslettet, hadde hun selv tittelen marchioness – markise resten av livet. Helena synes også ha vært kjent som «Den gode lady markise» («Good Lady Marquess»).

Andre ekteskap[rediger | rediger kilde]

Ganske kort tid etter fikk Helena en ny beundrer, Thomas Gorges av Langford, en tremenning av den avdøde Anne Boleyn, mor til dronningen, og av adelig familie og som nedstammet fra den første hertug Howard av Norfolk. Dronningen var i begynnelsen positiv til Thomas’ frieri, men endret seg og nektet å gi sin tilslutning for ekteskap, kanskje et resultat av hennes notorisk seksuelle sjalusi overfor for sine hoffdamer eller ettersom hun hadde sterke syn på ulike ekteskap: Helena var markise og ved ekteskap dronnings familie. Gorges var enn kunne en gentleman – herre. Han var tilskrevet som en ærlig og bestikkelig, noe som førte til at han ble betrodd flere oppdrag på vegne av dronningen.

Thomas Gorges og Helena giftet seg i all hemmelighet en gang i 1576. Da dronning fikk høre om deres fordekte handling ble Helena forvist fra hoffet, og Thomas ble arrestert og sendt til Tower of London for en kort periode. Imidlertid ble Helena senere igjen reinstallert ved hoffet, muligens ved hjelp av hennes innflytelsesrike venn, lord chamberlain Thomas Radclyffe, 3. jarl av Sussex. Snart vant hun også dronningens gunst.

Helena og Thomas fikk åtte (overlevende) barn. Parets første barn ble født i juni 1578 og ble gitt navnet Elizabeth (1578–1659) etter dronningen som sto som gudmor- Deres første sønn, Francis Gorges (død i eller før 1599), ble sannsynligvis født i 1579, og etter sigende navngitt etter en nær venn, sir Francis Drake. De fikk ytterligere to døtre, Frances Gorges (1580–1649) og Bridget Gorges (1584-ca 1634), og fire sønner, alle ble gjort til riddere: Edward Gorges, første baron Gorges av Dundalk (født 1582/3, død i eller før 1652), Theobald Gorges (1583–1647), Robert Gorges (1588–1648), og Thomas Gorges (født 1589, død etter 1624).

Aktet av dronningen[rediger | rediger kilde]

Paret hadde deres byhus ved Whitefriars. Helena overtalte ektemannen til ombygge eiendommen ved Longford i Wiltshire. Våningen hadde blitt ødelagt av brann da han skaffet seg det og en erstatning ble fullført til store utgiftet ved 1591 under den endelige ledelse av John Thorpe. Longford Castle var modellen for «Castle of Amphialeus» i sir Philip Sidneys dikt Arcadia. Thomas Gorges av Langford ble gjort til ridder i 1586.

Dronning Elisabeth ga Helena gods i Huntingdonshire og Wiltshire. Hun var fortsatt høyt ansett av dronningen og fungerte ofte som hennes stedfortreder ved dåpen av distingvert adelens barn, særlig ved slutten av dronningens regime da hennes helse ble skrøpeligere. Det har blitt rapportert at Helena ikke deltok i hoffintrigene og var isteden hengiven til sin egen familie.

I 1582 ble Thomas sendt som engelsk sendebud til Sverige og møtte da medlemmer av Helenas familie. Helena fortsatte brevskrivingen med sine slektninger i Sverige, også hertug Karl av Södermanland, sin venn fra barndommen, den senere kong Karl IX av Sverige.

I 1584 ga dronningen eiendommen ved Sheen til Helena og Thomas på livstid. Det var et tidligere kloster som lå rett nord for dronningens hovedresidens, Richmond Palace i nærheten av City of London. Det betydde at Thomas og Helena var i stand til leve sammen med deres barn samtidig som de tjenestegjorde ved hoffet.

Under ny monark[rediger | rediger kilde]

Dronning Elisabeth døde i mars 1603. Markise Helena var den fremste sørgende i likfølget i den kongelige begravelsesprosesjon som senior adelsdame ettersom Arbella Stuart nektet å ta denne rollen og kong Jakob hadde ennå ikke kommet til London. I begravelsesprosesjon gikk hun først støttet av finansminsteren og høyadmiralen. Dette er nevnt som et høydepunkt i hennes karriere. I juli 1603 deltok Thomas og Helena i kroningen av en ny monark, Jakob I av England og hans hustru, Anna av Danmark. Kort tid etter flyttet de til Langford for komme seg vekk fra pesten som herjet i London. Den nye monarken betydde at Helena ble degradert fra dronningens indre gemakker, men begge tjente tidvis det nye hoffet og i andre kongelige tjenester.

Helena meglet kongens forbindelser med Sverige; eksempelvis det svenske forsøket på å få prinsesse Elizabeth, kongens eldste datter, som brud for den svenske arvingen Gustav II Adolf av Sverige, sønn av Karl IX av Sverige. Hele prosjektet ble blokkert av den danskfødte dronningen.

Sir Thomas Gorges døde den 30. mars 1610 i en alder av 74 år, etter at markise Helena i økende grad hadde trukket seg tilbake fra offentlig liv. Hun er rapportert blitt en hengiven medlem av Den engelske kirke. Det meste av tiden bodde hun ved hennes hus i Sheen i nærheten av hoffet, men mot slutten trakk hun seg tilbake til Redlynch i Somerset, godset til hennes sønn sir Robert Gorges. Brev viser at Helena hadde nær kontakt med sine barn og barnebarn. Markise Helenas siste bevarte brev, datert 8. september 1634, til hennes sønnesønn, er signert med åpenbar skjelvende hånd, naturlig nok.

Helena døde 86 år gammel den 10. april 1635 ved Redlynch, og ble gravlagt den 14. mai i Salisburykatedralen. Etter sigende hadde hun ikke mindre en 92 direkte etterkommere da hun døde.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svenskt Biografiskt Lexikon
  • Oxford Dictionary of National Biography
  • Sjöström (2007): «Scandinavian medieval descendants of Charlemagne: A detailed genealogy of the issue of Agnes Haakonsdottir, of the so-called Fairhair dynasty» (Skandinaviske middelalderske etterkommere etter Karl den store: En detaljert genealogi av saken med Agnes Håkonsdottir, av den såkalte Hårfagre-slekten) Foundations – Journal of the Foundation for Medieval Genealogy 2: 4 (2007, July), ISSN 1479-5078, ss 253-276

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]