Arbella Stuart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbella Stuart

Arbella Stuart (navnene ble også stavet Arabella og Stewart; født 1575, død 27. september 1615) var en engelsk kvinne av adelig slekt som i en periode ble regnet som en mulig etterfølger til Elizabeth I av England.

Hun var eneste barn av Charles Stuart, 1. jarl av Lennox og Elizabeth Cavendish. Hennes besteforeldre på farssiden var Matthew Stuart, 4. jarl av Lennox og Margaret Douglas, mens de på morssiden var sir William Cavendish og Bess av Hardwick. Faren var en yngre bror av Henry Stuart, Lord Darnley, Maria I av Skottlands andre prinsgemal.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Hennes far døde i 1576, før hun var et år gammel. Moren oppdro henne til sin død i 1581, og hun ble deretter overlatt til William Cecil, 1. baron Burghley. I det meste av barndommen bodde hun sammen med mormoren, Bess av Hardwick, på den nokså isolerte herregården Hardwick Hall. De besøkte Elizabeth Is hoff flere ganger, blant annet med et langt opphold fra september 1589 til juli 1592. Historikeren David Durant mener at dette viser at Bess var i ferd med å flytte sine interesser fra Derbyshire til London. Arbella hadde også tidligere vært i London i kortere periode; blant annet er et egenhendig skrevet notat på fransk fra henne til Lord Burghley datert 13. juli 1588 merket med adressen Coleman Street i London.

Omkring 1589 ble en Morley hennes privatlærer, noe han var over en periode på tre og et halvt år. Et notat fra Bess om at Morley hadde blitt fordømt av andre fordi han hadde forlatt universitetet har ført til spekulasjoner om at det dreide seg om Christopher Marlowe.

Tronarving[rediger | rediger kilde]

I en periode før 1592 ble Arbella regnet som en naturlig kandidat til å etterfølge Elizabeth I på tronen. Men mot slutten av 1592 og på våren 1593 begynte Lord Burghley og hans sønn Robert Cecil å vende oppmerksomheten mot Jakob VI av Skottland.

I 1603, etter Jakobs tiltredelse på den engelske tronen, var det et komplott hvor blant annet Walter Raleigh var involvert for å styrte ham og sette Arbella på tronen. Da hun ble invitert til å bekrefte sin deltagelsen i et brev til Filip III av Spania varslet hun i stedet Jakob.

Ekteskapsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

På grunn av hennes status som mulig tronarving var det mye snakk om et passende ekteskap for henne i barndommen. For Den katolske kirke var det ønskelig at hun giftet seg med et medlem av huset Savoia. Det ble foreslått ekteskap med Rainuto Farnese, eldste sønn av Alexander Farnese og Maria av Portugal. Det skal ha vært paven som stod bak dette. Men han bestemte seg etter hvert for å få henne gift med sin bror, en kardinal som ble avsatt slik at han kunne gifte seg. Heller ikke dette kom det noe ut av. Et problem med planene er at ingen visste om Arbella var katolikk eller protestant; hun røpet ikke dette, og enhver som snakket med henne trodde at hun hadde samme tro som dem selv.

Mot slutten av Elizabeth Is regjeringstid gikk det rykter om at hun ville gifte seg med Edward Seymour. Hans bestefar, Edward Seymour, 1. jarl av Hertford, rapporterte dette til dronningen. Arbella nektet for å ha forsøkt å gifte seg uten dronningens samtykke.

I 1588 forsøkte Esmé Stewart, 1. hertug av Lennox å få henne gift med Jakob VI av Skottland, og i 1604 sendte Sigismund III av Polen en ambassadør til England for å be om hennes hånd. Heller ikke dette ble det noe av. Det kan se ut til at Arbella forsøkte å flykte i 1604, og kom i unåde hos Jakob på grunn av dette. Hun var ute av syne frem til 1608, da hun igjen var i nåde hos kongen.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1610 fikk hun igjen problemer på grunn av planer om å gifte seg med William Seymour, 2. hertug av Somerset. Han var barnebarn av Catherine Grey, som var Lady Jane Greys yngre søster og Mary Tudors barnebarn. Selv om paret først nektet for at de hadde ekteskapsplaner giftet de seg i hemmelighet den 22. juni 1610 i Palace of Placentia. Man mener at de fikk en datter.

Jakob I fengslet dem på grunn av ekteskapet; han ble satt i Tower of London, og hun i Thomas Perrys hjem i Lambeth. De fikk en viss frihet, og flere brev mellom Arbella og kongen er bevart. Da kongen oppdaget at hun også skrev til Seymour bestemte han at hun skulle sendes til biskop William James av Durham, men da hun hevdet å være syk ble avreisen utsatt.

Paret brukte utsettelsen til å planlegge flukt. Hun kledde seg som en mann og flyktet til Lee i Kent. Seymour klarte ikke å nå frem til henne der før skipet de skulle være med seilte mot Frankrike. Han kom seg ut av Tower, men måtte ta neste skip til Flandern. Arbellas skip ble tatt igjen av kongens menn før det nådde Calais, og hun ble plassert i Bell Tower i Tower of London. Hun så aldri sin mann igjen, og døde i Tower i 1615.