Systematisk oversikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En systematisk oversikt, eller systematisk kunnskapsoversikt, er en litteraturstudie som prøver å identifisere, vurdere, velge og organisere all forskning av høy kvalitet relevant for et bestemt spørsmål. Systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier er avgjørende for kunnskapsbasert medisin.[1] En forståelse av systematiske oversikter og hvordan anvende dem i praksis er i ferd med å bli obligatorisk for alt helsepersonell. Systematiske oversikter er ikke begrenset til medisin og er ganske vanlige i andre fag som psykologi, sykepleie, utdanningsforskning og sosiologi.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

En systematisk oversikt som mål å gi en uttømmende oversikt over litteraturen som er relevant for en problemstilling. Det første trinnet når man skal lage en systematisk oversikt, er et grundig litteratursøk etter relevante artikler. Avsnittet om metodikk i oversikten vil liste opp databasene og siteringsindeksene som ble gjennomsøkt, for eksempel Web of Science og PubMed, samt eventuelle individuelle tidsskrifter. Dernest vil titlene og sammendragene av de identifiserte artiklene bli kontrollert mot forhåndsbestemte kriterier for utvelgelse og relevans. Hver artikkel kan få en objektiv vurdering av metodisk kvalitet ved hjelp av Jadad-skalaen eller tilsvarende rating-systemer.[2][3][4] Systematiske oversikter bruker ofte, men ikke alltid, statistiske teknikker (meta-analyse) for å kombinere resultatene av de utvalgte studiene, eller de bruker i det minste skåring av nivåene av dokumentasjonen, avhengig av metode som brukes. Systematiske oversikter brukes ofte innen biomedisin og helsefag, men det kan brukes på alle forskningsfelter. Grupper som Campbell Collaboration arbeider for å fremme bruken av systematiske oversikter i policymaking, ikke bare i helsetjenester.

En systematisk oversikt bruker en objektiv og transparent tilnærming til forskningssyntese, med sikte på å minimere bias (skjevheter). Mens mange systematiske vurderinger er basert på en eksplisitt kvantitativ meta-analyse av tilgjengelige data, er det også kvalitative vurderinger som følger standardene for innsamling, analyse og rapportering av dokumentasjon. EPPI-senteret har vært innflytelsesrike i å utvikle metoder for å kombinere både kvalitativ og kvantitativ forskning i systematiske oversikter.[5]

Nylig har man begynt å inkludere "realist reviews", utviklet av Ray Pawson og Trisha Greenhalgh, samt meta-narrativ tilnærming av Greenhalgh og kolleger i systematiske oversikter.[6][7] Disse tilnærmingene prøver å overvinne problemene med metodisk og epistemologisk heterogenitet i den varierte litteraturen som finnes i enkelte fag.

Cochrane-samarbeidet[rediger | rediger kilde]

Mange helsetidsskrifter publiserer nå systematiske oversikter, men den mest kjente[trenger referanse] kilden er The Cochrane Collaboration, en gruppe på over 18 000 spesialister i helsevesenet som går systematisk gjennom randomiserte studier av effekten av forebygging, behandling og rehabilitering, samt helse-system-intervensjoner. Når det passer, inkluderer de også resultatet av andre typer forskning. Cochrane-oversikter blir publisert i The Cochrane Database of systematic reviews -delen av The Cochrane Library som i juli 2010 inneholdt 6244 artikler: 4130 systematiske oversikter og 1911 protokoller for ytterligere systematiske oversikter som skal gjennomføres. Impact factor for The Cochrane Library var i 2009 5,653 og det er rangert som nummer 11 i kategorien "generell medisin og indremedisin". [1]

Cochrane Library er frikjøpt for Norge av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Cochrane-gruppen utgir en "Handbook for systematic reviewers of interventions", der de foreslår at hver systematisk oversikt bør inneholde følgende hoveddeler:

  • Bakgrunn
  • Mål
  • Metoder
  • Resultater
  • Konklusjon og diskusjon

Det er sju trinn for å utarbeide og vedlikeholde en systematisk oversikt, som skissert i Cochrane Handbook :

  1. Formulere et problem
  2. Finne og velge studier
  3. Kritisk vurdering av studier
  4. Innsamling av data
  5. Analysere og presentere resultater
  6. Tolke resultater
  7. Forbedre og oppdatere oversikter

Styrker og svakheter[rediger | rediger kilde]

Mens systematiske oversikter regnes som den sterkeste form for medisinsk dokumentasjon, fant forskere ved en gjennomgang av 300 studier at ikke alle systematiske oversikter var like pålitelige, og at deres rapportering kan forbedres ved et universelt avtalt sett av standarder og retningslinjer.[8]

En videre undersøkelse gjort av den samme gruppen fant at av 100 retningslinjer gjennomgått, trengte 4 oppdatering innen et år, og 11 trengte oppdatering etter 2 år. Dette tallet var høyere innenfor felter av medisinen som endrer seg raskt, og spesielt innen kardiovaskulær medisin.[9] 7 % av systematiske oversikter trengte oppdatering ved tidspunktet for publisering.[9] En studie fra 2003 antydet at å utvide søk utover de store databasene, kanskje i grå litteratur, vil øke effektiviteten av systematiske oversikter.[10]

Arbeid med systematiske oversikter i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det først og fremst Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som arbeider med å utarbeide systematiske oversikter.

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «What is EBM». Centre for Evidence Based Medicine. 26. januar 2009. Besøkt 18. mars 2009. 
  2. ^ Herman J. Ader; Gideon J. Mellenbergh; with contributions by David J. Hand (2008). Methodological quality (chapter 3) in Advising on Research Methods: A consultant's companion. Johannes van Kessel Publishing. ISBN 978-90-79418-02-2. 
  3. ^ Harris Cooper & Larry V. Hedges (Eds) (1994). The Handbook of Research Synthesis. Russel Sage Foundation. ISBN 0-87154-226-9. 
  4. ^ Harris Cooper (1998). Synthesizing research: A guide for literature reviews (third ed.). Sage Publications. 
  5. ^ Thomas J, Harden A, Oakley A, Oliver S, Sutcliffe K, Rees R. Brunton G. Kavanagh J (2004) Integrating qualitative research with trials in systematic reviews: an example from public health. British Medical Journal 328:1010-1012
  6. ^ Fraser MacFarlane; Olivia Kyriakidou; Bate, Paul; Richard Peacock; Greenhalgh, Trisha (2005). Diffusion of Innovations in Health Service Organisations: A Systematic Literature (Studies in Urban and Social Change). Blackwell Publishing Professional. ISBN 0-7279-1869-9. 
  7. ^ Greenhalgh T, Potts HWW, Wong G, Bark P, Swinglehurst D (2009). Tensions and paradoxes in electronic patient record research: A systematic literature review using the meta-narrative method. Milbank Quarterly, 87 (4), 729-88 ( fulltekst ; alternativ fulltekst )
  8. ^ Moher D, Tetzlaff J, Tricco AC, Sampson M, Altman DG (2007). «Epidemiology and reporting characteristics of systematic reviews». PLoS Med., 4 (3), s. e78. doi:10.1371/journal.pmed.0040078. PMC 1831728. PMID 17388659. 
  9. ^ a b Shojania KG, Sampson M, Ansari MT, Ji J, Doucette S, Moher D (2007). «How quickly do systematic reviews go out of date? A survival analysis». Ann. Intern. Med., 147 (4), s. 224–33. PMID 17638714. 
  10. ^ Savoie I, Helmer D, Green CJ, Kazanjian A (2003). «Beyond Medline: reducing bias through extended systematic review search». Int J Technol Assess Health Care, 19 (1), s. 168–78. doi:10.1017/S0266462303000163. PMID 12701949. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]