Døden er et kjærtegn
| Døden er et kjærtegn | |||
|---|---|---|---|
| Orig. Døden er et kjærtegn | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | norsk | ||
| Sjanger | Film noir | ||
| Regissør | Edith Carlmar | ||
| Produsent | Otto Carlmar | ||
| Manus | Otto Carlmar (filmmanus) Arve Moen (roman) |
||
| Medvirkende | Claus Wiese Bjørg Riiser-Larsen Ingolf Rogde Gisle Straume Einar Vaage Bjørn Breigutu |
||
| Musikk | Sverre Bergh | ||
| Sjeffotograf | Kåre Bergstrøm | ||
| Filmselskap | Carlmar Film | ||
| Utgivelsesår | 1949 | ||
| Filmformat | Sort/Hvitt | ||
| Lengde | 92 min | ||
Døden er et kjærtegn er en norsk film fra 1949. Edith Carlmar hadde regien i filmen som var hennes debutfilm som regissør, og den høstet gode kritikker når den kom.
Historien er basert på Arve Moens bok, som igjen hentet temaet fra en virkelig sak Moen hadde kommet borti gjennom sitt virke som dommerfullmektig. Bilmekanikeren Erik er besatt av begjær til direktørfruen Sonja. Like besatt av ham lokker hun han til seg. Forholdet mellom dem snur opp ned på begges liv. De bryter gamle bånd, og flytter sammen. Besettelse og sjalusi preger utviklingen av forholdet. Lite godt kan komme utav dette.
[rediger] Premieren
En skandale, mente visse kritikere[hvem?], grunnen var at filmen hadde erotiske skildringer, både visuelt og verbalt. I Kristiansand gikk de så langt at de nektet å vise filmen[trenger referanse]. I Oslo ble premieren virkelig dramatisk da en mann truet med å skyte regissør Edith Carlmar[trenger referanse].
