Ole Sverre
| Ole Sverre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juni 1865[1] Fredrikstad | ||
| Død | 31. jan. 1952[1] (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle | Anna Sverre (1910–)[2] | ||
| Søsken | Johan Sverre Carl Emil Sverre Ingemann Sverre | ||
| Nasjonalitet | Norge[3] | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Ole Andreas Sverre (opprinnelig etternavn Olsen; født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han tegnet en rekke signalbygg i hjembyen men fremfor alt i Oslo, og mestret mer enn de fleste arkitekter å ta del i den omfattende tekniske og stilmessige utvikling fra historismen og frem til funksjonalismen som utspilte seg i hans lange yrkesaktive periode.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ole Andreas Olsen var sønn av byggmester Erik Olsen (1831–1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839–99). Han tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1886 og ved den tekniske høyskole i Charlottenburg i Berlin i 1890. I mellomtiden var han assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Navneendringen av etternavnet til Sverre ble foretatt i 1896.
Virke som arkitekt[rediger | rediger kilde]
Han praktiserte i Oslo. Han hadde i mange år en fremskutt plass blant hovedstadens arkitekter og har levert tegninger til en lang rekke kjente bygninger. Av hans verk kan nevnes Holmenkollens turisthotell, turnhallen i Fredrikstad, Norges landbrukshøyskoles bebyggelse på Ås, Keiser Wilhelms jaktslott og stavkirke i Rominten i Øst-Preussen, det første Skimuseet på Frognerseteren, Grand Hotels om- og nybygning m. v., foruten mange større villaer og andre bygninger, blant annet skipsreder Fred. Olsens villa på Drammensveien og Halléngården på Grünerløkka. Han tegnet også storparten av det katolske Vor Frues Hospital i Oslo.
Etter krigen ble Sverre fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i to år, frem til 1. januar 1948.[4] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[5]
Ole Sverre var sportslig interessert. I 15 år var han president i Norges Roforbund og ble etterhvert forbundets æresmedlem. Han var også æresmedlem i Christiania Roklub og Fredrikstad Turnforening.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Sverre ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og var innehaver av Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen.
Han mottok Sundts premie to ganger, første gang i 1908 for Fred. Olsens (1857–1933) bolig Villa Fredly i Drammensveien 41, andre gang i 1912 for Drammensveien 89.
-
Ur-bygningen på NMBU sett fra parken -
Grand Hotell, 1913 -
Christiania Roklub, 1924 -
Storgata 10a og 12, 1931 -
Sverreslottet, Drammensveien 44b og Thomles gate 4-6 -
Steen & Strøm varemagasin, 1930
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 3089e866-9a46-46f3-b08b-9dc484a2bd03, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ sports-reference.com, www.sports-reference.com, besøkt 30. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 326, 328.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ole Sverre – Olympedia
- Arc! Ole Sverre
- Ole Sverre i Norsk biografisk leksikon, 2. utg.
| Kretser |   | |
|---|---|---|
| Styreledere |
| |
Se også: FISA · Nordisk Roforbund | ||