David Axelrod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Axelrod
Født22. feb. 1955[1][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Lower East Side
Manhattan
BeskjeftigelseJournalist, politiker, skribent, podkastvert Rediger på Wikidata
Embete
  • Senior Advisor to the President of the United States (2009–2011) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Chicago
Stuyvesant High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA

David Axelrod prater med journalister etter Demokratenes primærvalgdebatt i Cleveland februar 2008.
Anita Dunn, David Axelrod, Rahm Emanuel, Barack Obama og Robert Gibbs i Det ovale kontor. Axelrod er kjent for alltid å være i telefonen

David Axelrod (født 22. februar 1955 i New York City i USA) er en amerikansk statsviter og politisk rådgiver som jobbet for USAs president Barack Obama fra 2004 til presidentvalgkampen var ferdig i 2012. Han jobbet tidligere som journalist, før han startet med politiske valgkamper på midten av 1980-tallet. Han ble allment kjent som en av de ledende valgkamplederne og sjefstrateg for den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama forut for presidentvalget i USA 2008. Etter valget var han Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus i to år.

Axelrod har siden 2015 kommentert politikk hos CNN og laget sin egen podcast, «The Axe Files».[4]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Axelrod ble tidlig interessert i politikk. Han vokste opp i New York, og fikk som femåring delta på en samling John F. Kennedy holdt noen dager før USAs presidentvalg 1960. Da han var ti var han i Washington, D.C. for å se Lyndon B. Johnsons innsettelsestale, og fikk også møte senatoren Abraham Ribicoff på kontoret hans.[5] I 1968 solgte han og en venn klistremerker til støtte for Robert F. Kennedys presidentkampanje.[6]

Han studerte statsvitenskap ved University of Chicago, og fikk etter det første året som student sommerjobb ved Manhattan-avisa The Villager. På nyåret 1974 fikk han jobb som politisk kommentator i Illinois-avisen Hyde Park Herald.[5]

Axelrods mor var journalist, og jobbet blant annet hos New York-avisa PM, mens faren var psykolog. De var skilt, og da David Axelrod var 19 år tok faren hans sitt eget liv.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Axelrod startet i Chicago Tribune i 1977. Som tjuesjuåring ble han avisens yngste politiske kommentator, som dekket det som skjedde i Chicagos rådhus, og ble sett på som en gryende stjerne. Men han var misfornøyd med karrieremulighetene i avisa, og valgte bort journalistikken til fordel for politikken. Han tok derfor i 1984 jobben som pressetalsmann for valgkampen til Paul Simon, som ble valgt inn i USAs senat. Etter sju uker ble han opphøyd til valgkampsjef, og spilte en viktig rolle da sittende senator Charles Percy ble slått.[5] Året etter startet han konsulentfirmaet Axelrod & Associates (senere omdøpt til AKP&D Message and Media), som ble meget suksessrikt. I perioden 2001 til 2007 var selskapet med på å vinne 33 av 42 valg det hjalp til på. I 1987 hjalp han Chicagos første svarte ordfører, Harold Washington, med å bli gjenvalgt samtidig som han jobbet med presidentkandidaturet til Simon. En av de tingene Axelrod har vært flinkest til er å få hvite velgere til å stemme på svarte kandidater i urbane områder.[7] Han jobbet for å få flere ordførere valgt, blant annet Dennis Archer i Detroit, Michael R. White i Cleveland, Anthony Williams i Washington, D.C., Lee Brown i Houston og John Street i Philadelphia.[8] I januar 2007 jobbet han med valgkampen til Deval Patrick, som ble den første svarte guvernøren i Massachusetts (og den andre valgte svarte guvernøren i USAs historie). Patrick brukte slagordet «Together We Can», og snakket mye om håp og forandring.[9]

Han jobbet med John Edwards' presidentvalgkamp i 2004, hvor han ble fratatt ansvaret for tv-reklamene, men fungerte som pressetalsmann. Axelrod sier det var på grunn av interne stridigheter blant valgkampmedarbeiderne.[10]

Arbeid med Barack Obama[rediger | rediger kilde]

Rahm Emanuel, David Axelrod og Barack Obama prater sammen på Air Force One 6. juni 2009.

David Axelrod og Barack Obama møtte hverandre første gang tidlig på 90-tallet, da Obama var 30 år. De jobbet sammen da Obama vant Illionois' senatorsete i 2004. Axelrods selskap hadde blitt spurt om hjelp av til da de to største favorittene på demokratisk side, men ville heller jobbe for Obama.[11] For å gjøre Obama kjent trengte han noen til å gå god for ham. Axelrods første valg var senator Paul Simon, men han døde før de fikk avtalt tidspunkt. Datteren Sheila Simon stilte dermed opp i en reklame, og sa at Obama og Simon var «laget av det samme stoffet» («cut from the same cloth»). En annen reklame dro en linje fra Obama til avdøde Chicago-ordfører Harold Washington. Etter at reklamene begynte å gå økte Obamas oppslutning på meningsmålingene med 20 prosentpoeng til 53.[12]

I januar 2007 ble han med på Barack Obamas presidentvalgkamp, selv om han på forhånd hadde bestemt seg for ikke å delta, siden han hadde jobbet med fem av de demokratiske presidentkandidatene ved tidligere anledninger.[12] Axelrod var sammen med David Plouffe og Robert Gibbs sjefene i Obamas valgkampteam. De ble bare kalt «the suits» (dressene) av de andre medarbeiderne.[13]

20. november 2008 ble han utnevnt til Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus, en rolle som ligner den Karl Rove hadde under George W. Bush og James Carville under Bill Clinton.[14] Axelrod hadde aldri jobbet i en administrasjon før, og måtte omstille seg, samtidig som han måtte flytte fra Chicago. Han blir betegnet som en av Obamas viktigste rådgivere; som den personen «som sitter nærmest Det ovale kontor».[15] Axelrod ser på seg selv om en beskytter av Obamas «image» og politiske budskap, og har mindre med utformingen av politikken.

Metode[rediger | rediger kilde]

David Axelrod mener at for at en kandidat skal bli synlig må han virke ny og annerledes, men være rotfesta i personligheten til kandidaten. Kandidatene hans kjemper gjerne mot det etablerte: I Obamas tilfelle mot den velkjente Hillary Clinton i primærvalget, mens sittende ordfører Washington nærmest hadde hele Chicagos hvite befolkning mot seg, og derfor er det viktigere at kandidaten er en person folk tror på. Istedenfor at valgkampen handler om temaer og ideologi, ønsker Axelrod at den skal handle om personlighet. Firmaet til Axelrod hjalp til under kongressvalget i 2006, da Demokratene fikk flertall i Representantenes hus, og da var Axelrods poeng å selge lederskap framfor å gå til høyre eller venstre i politikken.[12]

Da han jobbet med valgkampen til Iowa-guvernør Tom Vilsack fant han at den smarteste måten å møte det sosialkonservative budskapet fra republikanerne på, var å si fra om det ekstremt negative synspunktet på tingenes tilstand som fulgte med budskapet deres.[12]

Personlig[rediger | rediger kilde]

David Axelrod er gift med Susan Axelrod. De har tre barn. Deres eldste, Lauren, har en alvorlig variant av epilepsi, som har medført at Susan har valgt bort karrieren for å kunne passe på henne. Susan Axelrod har sammen med to andre mødre startet stiftelsen Citizens United for Research in Epilepsy (CURE). Flere politikere har støttet stiftelsen ved pengeinnsamlinger, særlig Hillary Clinton.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Axelrod, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hg34rz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ David Uberti (23. mars 2016): David Axelrod’s next act. Columbia Journalism Review.
  5. ^ a b c Patrick T. Reardon (24. juni 2007): The Agony and the Agony. Chicago Tribune (besøkt 17. mars 2010).
  6. ^ Robert G. Kaiser (2. mai 2008):The Player at Bat. Washington Post.
  7. ^ 28. oktober 2008: David Axelrod: Political strategist Arkivert 13. februar 2010 hos Wayback Machine.. The Independent. «The skill for which Axelrod has been in most demand is helping black candidates to get elected by white voters across urban areas.»
  8. ^ Christopher Hayes (6. februar 2007): Obama's Media Maven. The Nation.
  9. ^ Lisa Wangsness (16. oktober 2006): In Patrick pitch, a Clinton echo. The Boston Globe.
  10. ^ David Montgomery (15. februar 2007): Barack Obama's On-Point Message Man. Washington Post.
  11. ^ David Plouffe: The Audacity to Win: The Inside Story and Lessons of Barack Obama's Historic Victory. (3. november 2009).
  12. ^ a b c d Ben Wallace-Wells (1. april 2007): Obama's Narrator. The New York Times.
  13. ^ John Heilemann og Mark Halperin: Game Change: Obama and the Clintons, McCain and Palin, and the Race of a Lifetime (Harper, 11. januar 2010)
  14. ^ John McCormick og Christi Parsons (20. november 2008): Obama taps Axelrod for senior White House adviser role. Chicago Tribune.
  15. ^ Jeff Zeleny (8. mars 2009): President’s Political Protector Is Ever Close at Hand. The New York Times.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]