Daniil Kvjat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daniil Kvjat
Даниил Квят
Daniil Kvyat.JPG
Daniil Kvjat i 2011
Nasjonalitet Russland Russland
Bil # 26 (2014)
Konstruktør Toro Rosso
Formel 1-karriere
Løp 13
Seiere 0
Pallplasseringer 0
Pole positions 0
Raskeste runder 0
Poeng 8
Debut Australias Grand Prix 2014
Siste løp Italias Grand Prix 2014
Kvjat under et Formel BMW-løp på Sepang-banen i Malaysia.

Daniil Vjatsjeslavovitsj Kvjat (russisk: Даниил Вячеславович Квят, født 26. april 1994 i Ufa, Basjkortostan, Russland) er en russisk racerfører. Han vant GP3-mesterskapet i 2013 og ble nummer to i Formel Renault 2.0 Eurocup i 2012. I 2014 kjører han i Formel 1 for Scuderia Toro Rosso.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre racerfører startet Kvjat sin karriere i gokart, hvor han kjørte i Russland og Italia. I 2009 kom han på tredjeplass i det europeiske mesterskapet i KF3-kategorien, og nummer to i WSK International Series.

I 2010 tok han steget opp til formelbiler, hvor han kjørte i Formel BMW for EuroInternational. Han kjørte først åtte løp som gjestefører i den asiatiske serien, før han konkurrerte i det europeiske mesterskapet og avsluttet sesongen på tiendeplass etter en andreplass i løpet på Monza. I løpet av sesongen ble han også innlemmet i Red Bull Junior Team. I oktober 2010 kjørte han to løp med Koiranen Bros. Motorsport i sesongfinalen i Formel Renault 2,0 EurocupCircuit de Catalunya i Barcelona, og i november deltok han i Formel Renault UK Winter Series hvor haan tok fjerdeplassen sammenlagt.

I januar og februar 2011 kjørte Kvjat i New Zealands Toyota Racing Series med Victory Motor Racing, og kom på femteplass i mesterskapet med en seier i Dan Higgins Trophy på Manfeild og ytterligere fem pallplasseringer.[2]

Tilbake i Europa kjørte Kvjat full sesong i både Eurocup og Formel Renault 2,0 Northern European Cup (NEC) med Koiranen Motorsport. Han kom på andreplass bak sin teamkollega Carlos Sainz jr. i NEC med 7 seire (herunder en trippelseier på Monza). I Eurocup tok han tredjeplassen bak sin tidligere Formel BMW-rival Robin Frijns og Sainz jr, med løpsseire på Spa og Nürburgring.

Neste år ble Kvjat fortsatt værende i Formel Renault-kategoriene, og konkurrerte i både Formel Renault 2,0 Alpene og Eurocup. Hans debut i alpeserien ble markert med en sterk dobbeltseier på Monza.[3] og også i Eurocup tok han dobbeltseier i åpningsrunden på Alcañiz. Han avsluttet sesongen som vinner av alpemesterskapet og tok andreplassen i Eurocup, etter en dramatisk sesongfinale på Circuit de Catalunya, hvor han ledet løpet i kraftig regnvær, men mistet grepet på dekkene i de siste rundene og endte på åttendeplass i løpet og gikk glipp av mesterskapstittelen, 10 poeng bak Stoffel Vandoorne.

I 2013 kjørte Kvjat i GP3-mesterskapet for MW Arden og i det europeiske Formel 3-mesterskapet for Carlin Motorsport. Han var imidlertid sent påmeldt til sistnevnte mesterskap, og var derfor ikke berettiget til poeng. Han tok pole positions, syv pallplasseringer og en sterk seier på Zandvoort. Etter seieren hans viste det seg at løpsarrangørene ikke hadde et eksemplar av Russlands nasjonalsang på Zandvoort, og i stedet ble «Den patriotiske sangen» av Mikhail Glinka spilt for å feire russerens første seier i Formel 3.[4]

Han gjorde også rask fremgang i GP3. Kvjat startet sesongen svakt men hentet seg raskt inn igjen, og tok sin første pallplassering under den femte løpsweekenden. Etter løpsseiere i hovedløpene på Spa og Monza, var han en reell utfordrer til tittelen før løpene i Abu Dhabi. I hovedløpet på Yas Marina tok han pole position, ledet løpet fra start til mål, og tok også raskeste runde. Med femteplass i sprintløpet neste dag sikret han seg dermed seieren i mesterskapet i sin debutsesong.

Formel 1[rediger | rediger kilde]

Toro Rosso (2014)[rediger | rediger kilde]

I oktober 2013 ble det kunngjort at Kvjat ville bli fører for Formel 1-teamet Toro Rosso i 2014-sesongen, for å erstatte Daniel Ricciardo, som overtok Mark Webbers plass i hovedteamet Red Bull Racing.[1] Ifølge Toro Rossos teamsjef Franz Tost vurderte de også António Félix da Costa og Carlos Sainz jr., med Kvjat imponerte dem med sterke prestasjoner. og var mer konsistent enn Félix da Costa gjennom 2013, og hadde bedre resultater i GP3 enn Sainz.[5]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Kvjat bor for tiden i Milton Keynes i England. Han snakker fire språk flytende: Engelsk, spansk, italiensk og russisk. Kvjat er tilhenger av det russiske ishockeylaget Salavat Julajev Ufa.

Etter reglene som ble innført før 2014-sesongen kunne førerne velge startnummer som de vil beholde resten av karrieren. Kvjat fortalte at han valgte nummer 26 fordi han ikke hadde noen tidligere tilknytning til det.[6]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Karriereoversikt[rediger | rediger kilde]

Sesong Serie / Mesterskap Team Løp Seiere Poles R/runder Pallplasser Poeng Plass
2010 Formel BMW Pacific EuroInternational 8 2 2 0 5 0 NC1
Formel BMW Europe 16 0 0 0 1 138 10.
Formel Renault 2,0 Eurocup Koiranen Bros. Motorsport 2 0 0 0 0 0 NC1
Formel Renault UK Winter Series 6 0 1 0 2 109 4.
2011 Toyota Racing Series Victory Motor Racing 12 1 1 3 6 138 5.
Formel Renault 2,0 Eurocup Koiranen Motorsport 14 2 2 3 6 155 3.
Formel Renault 2,0 NEC 20 7 2 5 13 431 2.
Formel Renault UK Finals Series 6 0 0 1 2 111 3.
2012 Formel Renault 2,0 Eurocup Koiranen Motorsport 14 7 3 5 9 234 2.
Formel Renault 2,0 Alpene 14 7 4 4 8 217 1.
2013 GP3 MW Arden 16 3 2 4 5 168 1.
FIAs europeiske Formel 3-mesterskap Carlin 21 1 5 1 7 0 NC1
2014 Formula 1 Scuderia Toro Rosso 0 0 0 0 0 0 -

Noter til tabellen:

  • Note 1 − Ettersom Kvjat var en gjestefører var han ikke berettiget til poeng.

Fullstendige GP3-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Plass Poeng
2013 MW Arden ESP
1. løp

20
ESP
2. løp

Ret
VAL
1. løp

4
VAL
2. løp

5
GBR
1. løp

4
GBR
2. løp

4
GER
1. løp

Ret
GER
2. løp

16
HUN
1. løp

3
HUN
2. løp

7
BEL
1. løp

1
BEL
2. løp

6
ITA
1. løp

1
ITA
2. løp

2
ABU
1. løp

1
ABU
2. løp

5
1. 168

Fullstendige resultater fra FIAs europeiske Formel 3-mesterskap[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Plass Poeng
2013 Carlin Mercedes MNZ
1. løp

 
MNZ
2. løp

 
MNZ
3. løp

 
SIL
1. løp

 
SIL
2. løp

 
SIL
3. løp

 
HOC1
1. løp

10
HOC1
2. løp

12
HOC1
3. løp

3
BRH
1. løp

10
BRH
2. løp

12
BRH
3. løp

14
RBR
1. løp

2
RBR
2. løp

2
RBR
3. løp

2
NOR
1. løp

Ret
NOR
2. løp

12
NOR
3. løp

Ret
NÜR
1. løp

9
NÜR
2. løp

13
NÜR
3. løp

16
ZAN
1. løp

1
ZAN
2. løp

3
ZAN
3. løp

4
VAL
1. løp

4
VAL
2. løp

3
VAL
3. løp

7
HOC2
1. løp

 
HOC2
2. løp

 
HOC2
3. løp

 
NC1 0

Noter til tabellen:

  • Note 1 − Ettersom Kvjat var en gjestefører var han ikke berettiget til poeng.

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Plass Poeng
2013 Scuderia
Toro Rosso
Toro Rosso
STR8
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
 
MAL
 
CHN
 
BHR
 
ESP
 
MON
 
CAN
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
SIN
 
JPN
 
KOR
 
IND
 
ABU
 
USA
TD
BRA
TD
2014 Scuderia
Toro Rosso
Toro Rosso
STR9
Renault Energy F1-2014
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
9
MAL
10
BHR
11
CHN
10
ESP
14
MON
Ret
CAN
Ret
AUT
Ret
GBR
9
GER
Ret
HUN
14
BEL
9
ITA
11
SIN
 
JPN
 
RUS
 
USA
 
BRA
 
ABU
 
15. 8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Daniil Kvyat gets 2014 Toro Rosso Formula 1 seat»». autosport.com. Haymarket Publications. 21. oktober 2013. Besøkt 6. mars 2014. 
  2. ^ «Red Bull Junior Driver takes Dan Higgins Trophy». toyotaracing.co.nz. Toyota Racing Management. 12. februar 2011. Besøkt 8. mars 2014. 
  3. ^ «Alps – Monza, Gara 2: Incontenibile Kvyat». stopandgo.tv (italiensk). Stop&Go. 25. mars 2012. Besøkt 8. mars 2014. 
  4. ^ «Квят победил в первой гонке Формулы-3 в Зандфорте». championat.com (russisk). 28. september 2013. Besøkt 8. mars 2014. 
  5. ^ «Franz Tost: «Deshalb haben wir Daniil Kvyat gewählt». Speedweek (tysk). 23. oktober 2013. Besøkt 8. mars 2014. 
  6. ^ «Даниил Квят выбрал номер 26». Autosport (russisk utgave) (russisk). Haymarket Publications. 21. desember 2013. Besøkt 8. mars 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2014
Red Bull Mercedes Ferrari Lotus McLaren Force India Sauber Toro Rosso Williams Marussia Caterham
Vettel
Ricciardo
 
Hamilton
Rosberg
 
Alonso
Räikkönen
 
Grosjean
Maldonado
 
Button
Magnussen
 
Hülkenberg
Pérez
 
Gutiérrez
Sutil
 
Vergne
Kvjat
 
Massa
Bottas
 
Bianchi
Chilton
 
Kobayashi
Ericsson
Lotterer