Dai Jitao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dai Jitao.

Dai Jitao (kinesisk: 戴季陶; pinyin: Dài Jìtáo; Wade–Giles: Tai Chi-tao, født 6. januar 1891 i Guanghan i provinsen Sichuan i Kina; død 11. februar 1949 i Guangzhou) var en kinesisk skribent, betydelig nasjonalistisk politiker og buddhistisk tenker under Republikken Kina. Han var kjent for sin antikommunisme og for å ha vært en av de fremste fortolkere av Sun Yat-sens idéer. Han etterlot seg et rikt forfatterskap.

Han er også kjent under sine stilnavn Dai Chuanxian (戴傳賢; Wade–Giles: Tai Ch'uan-hsien) eller Dai Xuantang (戴選堂; Wade–Giles: Tai Hsüan-t'ang).

Bakgrunn og liv[rediger | rediger kilde]

Dai ble født i en familie i Sichuan som var tilflyttet fra Wuxing i Zhejiangprovinsen og som bedrev porselenshandel. Han fikk en tradisjonell utdannelse, men faltt igjennom den første prøven i det keiserlige eksaminasjonssystem i 1901 og ble isteden sendt for å studere i Japan i 1905. Han tok eksamen 1909 og vendte tilbake til Kina, der han ble trukket inn i den revolusjonære bevegelse og publiserte en rekke tidsskrifter rettet mot det herskende Qingdynastiet.

Han ble tvunget i eksil i 1911 og ble med i Sun Yat-sens revolusjonære parti Tongmenghui mens han befant seg i Japan. På grunn av sine gode kunnskaper i det japanske språk ble Dai Suns privatsekretær og japansktolk.

I 1916 fikk Dai en sønn med sin japanske elskerinne, men adopterte bort barnet til Chiang Kai-shek som oppdro ham som sin andre sønn, Wego Chiang.

Årenr 1919-22 viet Dai seg til å popularisere Sun Yat-sens nasjonalistiske idéer og til å studere marxismen, som da var relativt ukjent i Kina men som hadde fått et oppsving i samband med Fjerde mai-bevegelsen. Dai stod en tid Chen Duxiu nær og deltok i forberedelsene til grunnleggelsen av Kinas kommunistiske parti i 1920, men trakk seg ut av partiet etter råd fra Sun. Han beholdt sin stilling som ledende ideolog i Kuomintang og var politisk sjef ved Militærakademiet i Whampoa ved siden av Zhou Enlai.

Etter Sun Yat-sens død i 1925 endret Dai sitt personnavn til Chuanxian (傳賢) og tok stilnavnet Jitao. På denne tiden sluttet fan sluttet gan seg til Vestfjellene-gruppen som var kritisk innstilt til samarbeidet mellom nasjonalistpartiet og kommunistene.

I det forente Kina[rediger | rediger kilde]

Etter Chiang Kai-sheks forening av Kina i Nordekspedisjonen i 1928 ble Dai sjef for eksaminasjonsrådet (Kaoshi yuan) i den nye regjeringen i Nanjing og innehadde denne posisjon fram til 1948. Under 1930-årene tapte Dai sitt intresse for politikk og viet seg mer og med til buddhismen og studerte blant annet under den niende Panchen Lama. Dai knyttet vidtfavnende kontakter blant andre tibetanske buddhister og forsøkte å benytte buddhismen som en forenende kraft i det politisk svake Nanjing-regimet, som blant annet gjorde krav på Tibet.

I 1937 skrev Dai teksten til Republikken Kinas flaggsang, som synges enn i dag når Kina-Taipei deltar i internasjonale sportsevenementer.

Dai forfattet også:

  • Fundamentalt om Sun Yat-sens prinsipper (孫文主義之哲學基礎, The Fundamentals of the Principles of Sun Yat-sen)
  • Folkets revolusjon og Kuomintang (國民革命與中國國民黨, The People's Revolution and Kuomintang)
  • Fullstendig bok om Sun Yat-sen (孫中山全書, The Complete Book of Sun Yat-sen)

Død[rediger | rediger kilde]

Dai tok sitt eget liv i Guangzhou med en overdose sovetabletter i februar 1949, da det framsto som åpenbart at kommunistene kom til å vinne den kinesiske borgerkrig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lu Yan: Re-Understanding Japan, University of Hawaii Press, 2004
  • Howard L- Boorman. Howard Richard C. Howard (red.): Biographical dictionary of republican China. New York: Columbia U.P., 1967-1979
  • Grey Tuttle: Tibetan Buddhists in the making of modern China [Elektronisk ressurs]. New York: Columbia University Press, 2005.