Dacrycarpusslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dacrycarpus
Dacrycarpus dacrydioides
Dacrycarpus dacrydioides
Vitenskapelig(e)
navn
:
Podocarpaceae
Norsk(e) navn: Dacrycarpus-slekten, Dacrycarpus
Hører til: gultrefamilien,
bartrær,
blomsterplanter,
planter
Antall arter: 9
Utbredelse: Sørøst-Asia, oseania
Habitat: terrestrisk
Arter:

Dacrycarpus cinctus
Dacrycarpus compactus
Dacrycarpus cumingii
Dacrycarpus dacrydioides
Dacrycarpus expansus
Dacrycarpus imbricatus
Dacrycarpus kinabaluensis
Dacrycarpus steupii
Dacrycarpus vieillardii

Dacrycarpus-slekten (latin: Dacrycarpus) er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har ni arter, spredd fra Kina via Filippinene, Indonesia, Malaysia, Ny-Guinea, Fiji og New Zealand.

Trærne er av ulik høyde, men inntil 55-60 meter høye, og eviggrønne. Flest arter har Ny-Guinea, med hele fem av de ni artene. Flere av artene er truet av habitatødeleggelse, eller redusert på grunn av tømmerhogst.

Dacrycarpus dacrydioideseller «Kahikatea» er eviggrønt og vokser i fjellskog i New Zealand. Det kan bli 55-60 meter høyt, og 1 meter i diameter. Bladene er spiralsatt og inntil 8 mm lange. Konglene er orange-røde og kjøttfulle.I moderne tid har arten vært utsatt for intensiv hogst. Det velluktende, lette treslaget har vært brukt til smørbutter.

Arter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]