Constance Markiewicz
| Constance Markiewicz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Constance Georgine Gore-Booth 4. feb. 1868[1][2][3][4]  London Westminster (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5] | ||
| Død | 15. juli 1927[1][2][4][6] (59 år) Dublin (Den irske fristaten) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, Woman's Social and Political Union-medlem, revolusjonær, kunstmaler, teaterskuespiller | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Académie Julian Slade School of Fine Art | ||
| Ektefelle | Casimir Markievicz (1900–)[7][8] | ||
| Far | Henry Gore-Booth[9] | ||
| Mor | Georgina Mary Hill[9][10] | ||
| Søsken | Eva Gore-Booth[9] Mordaunt Gore-Booth[9] Mabel Olive Gore-Booth[9] Josslyn Gore-Booth[9] | ||
| Barn | Maeve Alys Markievicz[9][10] | ||
| Parti | Sinn Féin (1908–1926) Fianna Fáil (1926–) | ||
| Nasjonalitet | Den irske republikk Den irske fristaten Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Glasnevin gravlund | ||
| Medlem av | Fianna Éireann Cumann na mBan Irish Citizen Army | ||
Constance, grevinne Markiewicz (født 4. februar 1868 i London, død 15. juli 1927 i Dublin) var en irsk politiker, revolusjonær nasjonalist og suffragett.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Den senere grevinne Markiewicz ble født Georgine Gore-Booth i London. Hun var eldste datter av polarforskeren og eventyreren sir Henry Gore-Booth, 5. baronet, og lady Georgina, født Hill. Ulikt mange andre anglo-irske jordeiere i Irland var han en opplyst godseier som administrerte sin store eiendom med medfølelse for leietagerne. Under hungersnøden i 1879–1880 gav han gratis mat til leietagerne. Farens eksempel inspirerte Constance of hennes yngre søster Eva Gore-Booth, til å utvikle en dyp medfølelse med de fattige. Søstrene var gode venner av dikteren W.B. Yeats, som ofte besøkte familiens hjem Lissadell House i Sligo, og de ble også påvirket av hans politiske og kunstneriske oppfatninger. Eva ble senere involvert i arbeiderbevegelsen og kampen for kvinnelig stemmerett i England. Constance brukte noe lenger tid på å bli politisk aktiv.
Ekteskap og begynnende politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Constance bestemte seg for å utdanne seg til maler, men det var bare en skole i Dublin som tok imot kvinnelige studenter. Hun begynte derfor på Slade School of Art i London i 1892. Hun ble da politisk aktiv for første gang, og gikk inn i National Union of Women's Suffrage Societies (NUWSS). Hun flyttet senere til Paris og studerte ved det prestisjetunge Acedemie Julian, hvor hun møtte sin fremtidige ektemann, grev Casimir Dunin-Markiewicz. Den velstående polske artistokraten var på dette tidspunkt gift, men hans kone døde i 1899, og i 1901 giftet han seg med Constance, som dermed ble grevinne Markiewicz. Kort tid etter at de giftet seg fødte hun en datter, Maeve, i Lissadell House. Barnet ble oppdratt av grevinnens foreldre, og hadde etterhvert ingen kontakt med sin mor.
Paret Markiewicz bosatte seg i Dublin i 1903, og bevegde seg i kunstneriske og litterære kretser. Grevinnen fikk et ry som landskapsmaler. I 1905 stiftet hun sammen med kunstnerne Sarah Purser, Nathaniel Hone, Walter Osborne og John Butler Yeats foreningen United Artists Club. Det var på dette tidspunkt ennå ingenting som forbandt henne med den republikanske bevegelsen, men gjennom miljøet traff hun blant annet ledende medlemmer av Conradh na Gaeilge. Selv om denne organisasjonen formelt sett var upolitisk, og arbeidet med gjenoppliving av irsk gælisk, brakte den sammen en rekke fremtidige politiske ledere, og gav grobunn for nasjonalisme og republikanisme. Hos Purser møtte hun blant annet revolusjonære patrioter som Michael Davitt, John O'Leary og Maud Gonne.
I 1906 leide hun et lite hus på landet utenfor Dublin. Den tidligere leieboeren var dikteren Padraic Colum, som hadde etterlatt seg utgaver av The Peasant og Sinn Féin. Disse revolusjonære skriftene ble lest av grevinnen, som ble sterkt påvirket av dem.
Hun ble i 1908 mer involvert i nasjonalistisk politikk. Hun gikk inn i Sinn Féin og Inghinidhe na hÉireann, en revolusjonær kvinneforening grunnlagt av Maud Gonne. Grevinnen kom til det første møte iført ballkjole og tiara, ettersom hun kom rett fra en mottagelse på Dublin Castle. Medlemmene møtte henne naturligvis med fiendtlig innstilling, noe hun syntes var en forfriskende forandring fra den vanlige bukking og nikking, og hun ble enda mer ivrig på å bli aktiv. Grevinnen og Gonne spilte sammen i flere teaterstykker på det nyetablerte Anney Theatre, en institusjon som var viktig for fremveksten av den kulturelle nasjonalismen. Samme år stilte hun i parlamentsvalget, som motkandidat til Winston Churchill i Manchester. Søsteren Eva Gore-Booth bodde der sammen med Esther Roper, og de to drev valgkamp for grevinnen, som tapte.
I 1909 grunnla hun Fianna Éireann, en ungdomsorganisasjon basert på speiderbevegelsen, som dengang var paramilitær. Pádraig Pearse sa senere at denne grunnleggelsen var like viktig som opprettelsen av Irish Volunteers i 1913.
Grevinnen ble fengslet for første gang i 1911, etter å ha holdt en appell under en demonstrasjon organisert av Irish Republican Brotherhood (IRB), med 30 000 deltagere, i forbindelse med Georg Vs besøk til Irland. Hun sluttet seg i 1913 til James Connollys Irish Citizen Army (ICA), en liten paramilitær organisasjon grunnlagt for å beskytte fagorganiserte mot politiet. Samme år startet hun et suppekjøkken sammen med andre i Inghinidhe na hÉireann.
I 1913 flyttet ektemannen hjem til Russisk Polen, i dag en del av Ukraina, antagelig på grunn av grevinnens politiske aktivitet. Han vendte tilbake til Irland først da hans kone lå for døden.
Påskeopprøret[rediger | rediger kilde]
Som medlem av ICA deltok grevinne Markiewicz i påskeopprøret i april 1916. Hun var løytnant, og fungerte som nestkommandereden i Michael Mallins enhet på St. Stephen's Green. Hun deltok aktivt i å sette opp barrikader, og på et tidspunkt skjøt og såret hun en britisk skarpskytter. Enheten på St. Stephen's Grenen holdt ut en uke, og overgav seg først da de fikk ordre om dette fra Connolly. Den britiske offiseren som mottok overgivelsen, kaptein Wheeler, var en slektning av Markiewicz.
Etter å ha blitt ført til Dublin Castle ble Markiewicz sendt videre til Kilmainham fengsel. Hun var den eneste av de 70 kvinnelige fangene som ble satt i isolat. Under krigsrettsaken sa hun til retten: «Jeg gjorde det som var rett, og jeg står for det». Hun kunne dermed ikke unngå å bli dømt. Dommen var først døden, men general Maxwell omgjorde den til livsvarig fengsel «på grunn av fangens kjønn». Markiewicz' svar var: «Jeg skulle ønske dere hadde hatt anstendighet til å skyte meg».
I 1917 ble hun løslatt under et generelt amnesti. Omtrent på denne tiden konverterte hun fra protestantisme til katolisisme.
Det første Dáil[rediger | rediger kilde]
I 1918 ble hun igjen fengslet, denne gang for sitt virke mot innføring av verneplikt i Irland. I parlamentsvalget i desember 1918 ble Markiewicz valgt som representant for Sinn Féin for valgkretsen Dublin St Patrick's. Dermed ble hun den første kvinne som ble valgt inn i House of Commons. I likhet med de andre Sinn Féin-representantene tok hun ikke sitt sete.
I 1919 var hun med på å danne Dáil Éireann, som proklamerte opprettelsen Den irske republikk. Hun ble gjenvalgt til Det andre Dáil i 1921.
Fra april 1919 til januar 1922 var hun arbeidsminister i Den irske republikk. Hun var det første kvinnelige kabinettsmedlem, og det eneste kvinnelige irske kabinettsmedlem inntil 1979.
Borgerkrigen og Fianna Fáil[rediger | rediger kilde]
I januar 1922 forlot hun regjeringen sammen med Eamon de Valera og andre, i protest mot den anglo-irske traktat. Hun kjempet aktivt for republikanerne under borgerkrigen.
Etter krigen reiste hun i USA. Hun ble ikke gjenvalgt i valget i 1922, men kom i 1923 inn i Dáil igjen. I likhet med andre republikanske kandidater boikottet hun forsamlingen, og hun ble igjen fengslet, denne gang av Den irske fristatens myndigheter. Hun sultestreiket sammen med 92 andre kvinnelige fanger, og ble løslatt etter mindre enn en måned.
I 1926 ble hun medlem av Fianna Fáil, de Valeras nystiftede parti. Hun ble valgt inn i Det femte Dáil i juni 1927, men døde før hun kunne ta sitt sete.
Markiewicz døde 59 år gammel den 15. juli 1927. Årsaken var antagelig tuberkulose, som hun ble smittet av mens hun jobbet i fattighusene i Dublin, eller komplikasjoner fra en blindtarmbetennelse. Ektemannen, datteren og hennes stesønn var hos henne da hun døde. Hun ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Constance Markievicz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Constance-Markievicz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Constance Georgine Markievicz, Dictionary of Irish Biography-ID 005452[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20221158661, besøkt 28. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, oppført som Constance Gräfin Markiewicz, FemBio-ID 18788, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Sligo Champion, «The Marriage of Miss ConstanceGore-Booth», side(r) 5, utgitt 13. oktober 1900[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p39803.htm#i398028, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marta Petrusewicz: Irlandski sen. Zycie Konstancji Markiewiczowej – komendantki IRA (1868-1927)
- Jacqueline Van Voris: Constance de Markievicz. In The Cause of Ireland. University of Massachusetts Press. Amherst 1967.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Constance Markiewicz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Constance Markiewicz hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Constance Markiewicz hos The Peerage
- (en) Constance Markiewicz hos Oireachtas, Irlands parlament