Cogad Gáedel re Gallaib

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cogad Gáedel re Gallaib (Krigen til de irske mot de fremmede) er en irsk middelaldertekst som forteller om herjingene til vikingene i Irland og den irske kongen Brian Bórumas store krig mot dem som begynte med slaget ved Sulcoit i 967 og kulminerte i slaget ved Clontarf i 1014 hvor Brians styrker seiret, men hvor han selv ble drept. Krøniken, som sammenligner Brian Bóruma med antikkens keiser Augustus og Aleksander den store, ble skrevet tidlig på 1100-tallet, minst hundre år etter at de hendelser som ble beskrevet skjedde.

Datering[rediger | rediger kilde]

Basert på indre tekstbevis og på tekstens vesen i dens hentydninger til Brians barnebarns sønn, Muirchertach Ua Briain (død 1119), er det sannsynlig at verket ble skrevet og satt sammen en gang mellom 1103 og 1111.[1] Cogad Gáedel re Gallaib har blitt funnet i tre tekster. Disse er Leinsterboken (ca 1160), Dublinmanuskriptet (fra 1300-tallet), og Brusselsmanuskriptet (fra 1635).

Karakteriseringen av Brian og «de fremmede»[rediger | rediger kilde]

Forfatteren gjør omfattende bruk av lange, detaljerte avsnitt som beskriver og framhever kontrasten mellom den irske kongen Brian og den «utenlandske» hæren han kjempet imot. Brian og hans tilhengere er beskrevet i begrepet i henhold til deres dyd og mot, tidvis gjentakende i bruken av superlativene, og ofte ble deres kristne bakgrunn og fromhet framhevet:

«Men på den andre siden av dette slaget var modige, tapre forkjempere, soldatmessige, aktive, spreke, modige, fylt av mot, raske, gjorde store dåder, staselige, vakre, aggressive, varme, sterke, oppbruste, skinnende, friske, aldri trette, fryktelig, tapre, seirende helter og høvdinger, og forkjempere, og stolte soldater, menn av store dåder, og ære, og berømte i Erinn...»[2]

Teksten fortsetter med å fortelle at Brian og hans Dál Cais kan sammenlignes med den romerske keiser Augustus og den greske hærfører Aleksander den store, selv med å antyde at Brians sønn Murchadh «var den metaforiske Hektor av allseirende Erinn, i religion, og i tapperhet, og i mesterskap, i storsinn, og i gavmildhet.»[3] Teksten benytter seg i stor grad på sammenligninger av mytologiske figurer og fra Bibelen, tilegner overdrevet og svulstig karaktertrekkene til Herakles og Samson til Murchadh. Grunnen til at det var Murchadh som fikk denne spesifikke hyllest til del, og ikke faren Brian Bóruma, var at sistnevnte allerede var en gammel mann i 1014.

I kontrast til den overdådige og ubeskjedne lovprisningen av Dál Cais beskriver teksten vikingene og de norrøne med voldsom vemmelse og fordømmelse i begreper som ikke er mindre hyperbolsk, bare i motsatt fortegn:

«Nå på den andre siden av slaget var de skrikende, hatefulle, mektige, stridende, tapre, aktive, rasende, farlige, spreke, brutale, brutale, voldsomme, hensynsløse, utemmelige, ubarmhjertige, ustadige, barbariske, skrekkelige, fryktelige, skarpe, klare, store, forberedte, lure, krigerske, giftige, fiendtlige daner; modige, danmarkere [som var] harde i hjertene, sikre, sjørøverske fremmede, blågrønne, hedenske; uten ærbødighet, uten ærefrykt, uten ære, uten nåde, for Gud eller menneske. »[4]

Bemerk at henvisningen til dansker og Danmark var en generell henvisning til de norrøne, slik Snorre Sturlason refererte til de som snakket med «dansk tunge», altså norrønt, ikke en spesifikk geografisk opprinnelse i seg selv.

Tekstens kritikk av de fremmede framhevet de irske og Brian ytterligere ved å sette opp en påfallende og uforsonlig forskjell i moral og religiøs karakter mellom de to gruppene.

Politisk hensikt[rediger | rediger kilde]

Krønikens hovedhensikt synes å være å lovprise og rose Brian Bóruma og således vise at nedtegnelsene av prestasjonene til Brians dynasti Dál Cais beviste at de fortjente overkongedømme av Irland framfor andre. Dette var et emne på grunn av kongeætten Ua Briain bekjempet Dál Cais om overherredømme av Irland på den tiden da denne krøniken ble skrevet. Verket er således likeledes en historisk samtidspropaganda som propagandist gjenfortelling av fortiden.

Det er likheter til en del i framstillingen i den islandske Njåls saga. Denne ble skrevet en gang rundt 1280. I 1954 postulerte forskeren Einar Olafur Sveinsson at en noe tidligere og nå tapt saga, Brjánssaga eller Brians saga, hadde blitt innlemmet i Njåls saga. De enkelte forholdene mellom de to redegjørelsene, Cogad Gáedel re Gallaib og Njåls saga, er fortsatt et emne for akademisk debatt, og de islandske kildene, da de ble skrevet ned, er av betydelig senere dato enn den irske krønike.

Forfatteren av Cogad Gáedel re Gallaib beskrivelser av vikingene som ondskapsfulle barbarer og hentyder at dublinerne er deres etterkommer. I korthet synes det som om teksten også er et forsøk på «å sette dublinerne på plass»".[5]

Moderne forskere betrakter Cogad Gáedel re Gallaib som et stykke «glimrende propaganda», skrevet i en «bombastisk stil og full av patriotisk overdrivelser». Selv om krøniken har forblitt en verdifull kilde til informasjon om vikingtiden i Irland, er dens pålitelighet og nøyaktig tvilsom og usikker.[6]

Sammenlignbare tekster er blant annet den tidligere Irlands fragmentariske annaler og den senere Caithréim Chellacháin Chaisil (Cellachán av Cashels seierrike karriere).

Struktur og hvoedfigurer[rediger | rediger kilde]

Fortellingen i Cogad Gáedel re Gallaib begynner med ankomsten av den tyranniske Ivar av Limerick,[7] noe som skjer først etter en lang introduksjon, den første delen av krøniken, som synes å være satt sammen hovedsakelig fra annaler fra kilder som ikke lenger eksisterer, og har derfor stor historisk interesse.[8]

Seksjonen Munster utgjør en fjerdedel av den totale teksten i Cogad Gáedel re Gallaib. De viktigste figurene som blir omtalt er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ní Mhaonaigh, Peritia 9.
  2. ^ Todd, J. H., red. (1867): Cogadh Gaedhel Re Gallaibh: The War of the Gaedhil with The Gaill, Rolls Series, London: Longmans. Oversatt til norsk for anledningen.
  3. ^ Todd, J. H., red. (1867): Cogadh Gaedhel Re Gallaibh: The War of the Gaedhil with The Gaill, Rolls Series, London: Longmans
  4. ^ Todd, J. H., red. (1867): Cogadh Gaedhel Re Gallaibh: The War of the Gaedhil with The Gaill, Rolls Series, London: Longmans
  5. ^ Ó Corrain 1997: 105–106.
  6. ^ Ó Corrain 1997: 105–106.
  7. ^ ss. 48ff
  8. ^ Ní Mhaonaigh, Cogad and the Annals

Utgave og oversettelse[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holm, Poul (1994): «Between apathy and antipathy: the Vikings in Irish and Scandinavian history» i: Peritia 8: 151-169.
  • Ní Mhaonaigh, Máire (1997): «Some Middle Irish declensional patterns in Cogad Gáedel re Gallaib». Zeitschrift für celtische Philologie 49: 615-28.
  • Ní Mhaonaigh, Máire (1996): «Cogad Gáedel re Gallaib and the Annals: a comparison» i: Ériu 47: 101-126.
  • Ní Mhaonaigh, Máire (1995): «The date of Cogad Gáedel re Gallaib» i: Peritia 9: 354-77.
  • Ni Mhaonaigh, Maire (1992): «Bréifne bias in Cogad Gáedel Re Gallaib» i: Ériu 43: 135-158.
  • Nic Ghiollamhaith, Aoife (1981): «Dynastic warfare and historical writing in North Munster, 1276-1350» i: Cambridge Medieval Celtic Studies 2: 73-89.
  • Ó Corráin, Donnchadh (1997): «Ireland, Wales, and the Hebrides» i: Sawyer, Peter: The Oxford Illustrated History of the Vikings, Oxford: Oxford University Press, ss. 105–6