Clementine Churchill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clementine Hozier og Winston Churchill rett før bryllupet i 1908
Clementine Churchill, 1915

Clementine Ogilvy Spencer-Churchill, baronesse Spencer-Churchill pikenavn Clementine Ogilvy Hozier (født 1. april 1885 i London, død 12. desember 1977) var gift med Winston Churchill.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Clementine ble født av Lady Blanche Henrietta Hozier, gift med Henry Montague Hozier. Hvem som var hennes far er imidlertid omstridt, Lady Blanche var kjent for å være liberal, og hun mente selv at Clementines far var kaptein William George «Bay» Middleton.

Clementine fikk første del av utdanningen hjemme og etter en tid på en pikeskole studerte hun ved Sorbonne i Paris.

Winston Churchills hustru[rediger | rediger kilde]

Den 12. september 1908 giftet Clementine seg med Winston Churchill i St. Margarets kirke. Bryllupet var et av det årets største sosietetsevenementer. Paret fikk fem barn; Diana (1909–63); Randolph (1911–68); Sarah (1914-82); Marigold (1918–21); og Mary (1922-2014).

Foreskjellige Churchill-biografer fremholder at Clementine Churchill var en engagasjert forkjemper for kvinnelig stemmerett, og slik påvirket ektemannens holdning til dette spørsmål. Winston hadde opprinnelig vært meget skeptisk, men gorandret gradvis holdning i den grad at han også engasjerte seg for. I 1909 bevarte Clementine Churchill sin ektemann fra å bli dyttet ut i skinnegangen foran et tog på jernbanestasjonen i Bristol av en suffragette.

Ved begynnelsen av første verdenskrig unngikk Clementine Churchill med nød og neppe å bli bortført av en tysk spion. Det var planen å føre henne til Berlin, og slik utpresse Winston, som da var marineminister.

Under krigen organiserte hun suppenkjøkkener for ammunisjonsarbeidere nordøst i London, på oppdrag av YMCA.

I mellomkrigstiden dtøttet hun ektemannens valgkamper og var vertinne ved de berømte aftenselskapene på Churchills landsted, Chartwell i Kent, der de blant annet tok i mot Brendan Bracken, Heinrich Brüning, Charlie Chaplin og Georges Clemenceau.

Under annen verdenskrig var hun leder for det britiske Røde Kors' hjelp for Russland, president for YWCA War Time Appeal og formann for Fulmer-Chase-fødeklinikken for unge offiserers hustruer.

I 1953 mottok Clementine Churchill stedfortredende for ektemannen Nobelprisen i litteratur - Winston hadde fått slag og var sangeliggende, og kunne ikke komme til Stockholm.

I 1965 ble hon adlet til baronesse Spencer-Churchill av Chartwell.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Winston Churchill; Clementine Churchill: "Speaking for Themselves: the personal letters of Winston and Clementine Churchill". Doubleday, London 1998.
  • Jack Fishman: "My Darling Clementine: Story of Lady Churchill". Star Books 1974.
  • Mary Soames: "Clementine Churchill: the biography of a marriage". Mariner Books, London 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Clementine Churchill – bilder, video eller lyd