Knightsbridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knightsbridge
Knightsbridge
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktCity of Westminster og Kensington and Chelsea
Admin. grevskapStor-London
Seremon. grevskapStor-London
StatusSted i Indre London
PostkodeSW1
Kart
Knightsbridge
51°30′06″N 0°09′44″V

Knightsbridge er et bolig- og handelsdistrikt i London sentrum, [1] sør for Hyde Park. Det er identifisert i London-planen som et av to internasjonale detaljhandelsentre i London, ved siden av West End.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Knightsbridge ligger sentral på Londons vestkant sør for Hyde Park, som markerer Knightsbridge nordlige grense. I vest grenser Knightsbridge til South Kensington, Sloane Street og Brompton Road markerer denne grensen. I sør grenser Knightsbridge til Chelsea, Pont Street tjener som omtrentlig grense sammen med tilstøtende hager og torg som Ovington Square, Lennox Gardens og Cadogan Square. Mens i øst grenser Knightsbridge til Belgravia, denne grensen går i Exhibition Road.

Navnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Knightsbridge var historisk kjent på saksisk og gammelengelsk som Cnihtebricge (ca. 1050); Knichtebrig (1235); Cnichtebrugge (1200-tallet); og Knyghtesbrugg (1364), det vil si "broen til de unge mennene" fra gammelengelsk cniht (genitiv kasus flertall –a) og brycg. Cniht i før-normanniske dager (som har blitt til dagens Knight) hadde ikke statusbetydningen som en mindre adelsmann (slik det har ikke i dag), men beskrev ganske enkelt en ungdom.[3][4]Brycg som i moderne engelsk har blitt til bridge, betydde da som nå bro. Broen det er snakk om var en bro der en av de gamle veiene mot vest krysset elven Westbourne. Sannsynligvis ble området rundt broen brukt som et møtested for lokale ungdommer og fikk navn etter dette.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Knightsbridge var i middelalderen en landsby som lå like utenfor London. Knightsbridge nøt godt av nærheten til London ved at en her kunne utføre tjenester og arbeid som ble regnet for upassende inne i City, eksempelvis slakting[5]. Hit ble også byens hospital for spedalske lokalisert. På Edward I's tid hørte herregården til Knightsbridge til klosteret Westminster.[6] Etterhvert som London vokste ble Knightsbridge en del av byen. På 1700-tallet ble det sammenhengende bebyggelse fra City til Knightsbridge. Elven Westbourne, som broen som har gitt navn til området gikk over ble lagt i rør på slutten av 1800-tallet og er nå en underjordisk elv. Med byens utvidelse vestover til nye og velansette boligområder som Kensington, Chelsea og Belgravia, pekte Knightsbridge seg ut som et område velegnet for butikker til å forsyne de velstående forstadsbeboerne med varer. Benjamin Harvey åpnet en klesforretning i området i 1813, den utviklet seg senere til den kjente luksusbutikken Harvey Nichols. Charles Henry Harrod etablerte i 1849 Harrod. I 1906 fikk Kightsbridge sin egen undergrunnsstasjon. Utover på 1900-tallet spesialiserte forretningene i Knightsbridge seg i økende grad på kostbare kvaltitets- og luksusvarer. Mange britiske og internasjonale motehus etablerte flaggskipbutikker i området, inkludert Jimmy Choo, Manolo Blahnik, og Prada. Med sin sentrale beliggenhet ble Knightsbridge etter andre verdenskrig hjemsted for mange av verdens rikeste mennesker og fikk noen av de høyeste eiendomsprisene i verden. Her bor Storbritannias absolutte overklasse, samtidig som boliger i økende grad kjøpes opp av milliardærer fra Midtøsten, Russland og Europa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «London's Places» (PDF). The London Plan. Greater London Authority. 2011. s. 46. Arkivert fra originalen (PDF) den 6. september 2015.
  2. ^ Mayor of London (2008): «Central activities zone policies» Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine., London Plan. Greater London Authority.
  3. ^ a b Mills., A. D. A Dictionary of London Place-Names. London. ISBN 978-0199566785. 
  4. ^ online etmology dictionary. «knight (n.)». 
  5. ^ Survey of London: Volume 45, Knightsbridge, British History Online
  6. ^ Hughson, David (1809). London. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]