Cissi Klein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cissi Klein
FødtCissi Pera Klein
19. apr. 1929Rediger på Wikidata
Narvik (Norge)
Død3. mars 1943Rediger på Wikidata (13 år)
Auschwitz (Polen)
NasjonalitetNorge
Cissi Klein på Commons
Museumsplass med skulpturen som forestiller Cissi Klein sittende på en benk med skolesekken sin på fanget.

Cissi Pera Klein (1929–1943) var ei norsk jødisk jente som ble offer for holocaust. Klein blir hvert år minnet i sin hjemby Trondheim.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faren Wulf var fra Litauen og moren Milla var fra Latvia. De innvandret til Norge rundt 1905. Først bodde de i Narvik, hvor Cissi Klein ble født, men flyttet senere til Trondheim hvor de drev butikken Sæpemagasinet i Thomas Angells gate.[1]

Pågrepet, deportert og myrdet[rediger | rediger kilde]

Cissi Klein med sin far og mor og bror, fotografert da de var en lykkelig familie i Trondheim før krigen.

Cissi Klein var 13 år da hun ble arrestert i klasserommet på Kalvskinnet skole 25. november 1942 og plassert i husarrest.[2] Faren Wulf Klein og Cissis storebror Abraham Klein hadde blitt arrestert 7. oktober og plassert i Falstad fangeleir. Alle tre og moren Milla Klein ble sendt med tog til Oslo, men rakk ikke DS «Donau»s avgang og ble plassert i Bredtveit fengsel. Der ble Milla syk, og hun ble tilbake på Bredtvedt mens Wulf, Abraham og Cissi den 24. februar 1943 ble deportert med skipet MS «Gotenland» fra Oslo til Szczecin.

Skipet la til kai på formiddagen den 27. februar. Fangene ble stuet i godsvogner og sendt til Berlin, der de ble tvunget til å skrive under på at de overdro formuene sine til den tyske stat. Dagen etter ble de sendt videre med tog til Auschwitz. Ved ankomst til Auschwitz ble alle menn under 18 og over ca. 45–50 år samt nesten alle kvinner skilt ut av gruppen, disse ble øyeblikkelig henrettet i gasskammeret. Sammen med sin far og sin bror var 13 år gamle Cissi blant de som umiddelbart ble sendt til gasskamrene og drept.[3][4]

Milla Klein hadde fått hjelp til å rømme fra Bredtvedt og ta seg over grensen til Sverige. Der fikk hun overtalt den svenske rabbineren i den jødiske menigheten i Trondheim til å adoptere Cissi og Abraham, slik at de kunne få tillatelse til å dra fra Norge til Sverige. Da adopsjonen var gått i orden, utstedte svenske myndigheter den 9. juni 1943 en etterlysning etter foreldreløse Abraham og Cissi Klein fordi de var tildelt svensk statsborgerskap. Morens bestrebelser for å redde barna var imidlertid forgjeves, ettersom de allerede hadde blitt sendt ut av landet og drept i Auschwitz. Etter krigen vendte Milla Klein tilbake til Trondheim, men klarte ikke å finne seg til rette der med vissheten om at både ektemannen og barna hadde blitt drept. Hun emigrerte etter hvert til Israel.[5][6][7][8]

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble det satt opp et minneskilt over henne på huset hun bodde på Museumsplass, og i 1997 ble det avduket et minnesmerke laget av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ek i parken like ved. Gaten Cissi Kleins gate er oppkalt etter henne; den går langs den ene siden av Museumsplass.

Elever fra Kalvskinnet skole, der Cissi Klein gikk på skole, besøker minnesmerket 6. oktober hvert år.

En snublestein er lagt ned i gaten utenfor bygningen der Cissi Klein bodde, på adressen Museumsplass 3.[5][9]

I april 2021 besluttet Trøndelag fylkeskommune at den nye videregående skolen på Falkenborg i Trondheim, som starter opp i midlertidige lokaler høsten 2022, skal hete Cissi Klein videregående skole.[10][11][12] I 2022 ga Geir Svardal ut boken Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (Aschehoug).[2]

  • Plakett
    Plakett
  • Snublestein til minne om Cissi Klein
    Snublestein til minne om Cissi Klein
  • Gateskilt i Cissi Kleins gate
    Gateskilt i Cissi Kleins gate

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cissi Klein, 13 år». Kildenett. Arkivert fra originalen 13. april 2008. Besøkt 2. april 2008. 
  2. ^ a b Hatland, Lena Erikke (14. september 2022). «Gunvor husker fortsatt hylene 80 år etter venninna ble arrestert». NRK. Besøkt 14. september 2022. 
  3. ^ Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Cissi Pera Klein». Store norske leksikon. Besøkt 14. juli 2020. 
  4. ^ «Dødsmelding til sognepresten». Kildenett. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 2. april 2008. 
  5. ^ a b «Cissi Klein». Jødiske fotspor i nord. 16. mai 2021. Besøkt 17. mai 2021. 
  6. ^ Bruland, Bjarte (2008). Det norske Holocaust. HL-senteret. ISBN 9788299750394. 
  7. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. s. 146–152; 571. ISBN 8200025241. 
  8. ^ «Fylkestinget ga ny skole navn etter drept 13-åring.». Besøkt 9. mai 2021. 
  9. ^ «Snublesteiner». www.snublestein.no. Besøkt 17. mai 2021. 
  10. ^ Sandvik, Anniken Renslo (23. april 2021). «(+) Cissi Klein døde i Auschwitz som 13-åring. Nå kan hun gi navn til byens nye skole». Nidaros (norsk). Besøkt 28. april 2021. 
  11. ^ «Fylkestinget ga ny skole navn etter drept 13-åring.». www.trondelagfylke.no. Trøndelag fylkeskommune. 29. april 2021. Besøkt 17. mai 2021. 
  12. ^ Valum, Sidsel (6. mai 2021). «Den nye videregående skolen i Trondheim får navn etter Cissi Klein». frifagbevegelse.no. Besøkt 17. mai 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Geir Svardal: Ingen skal få se at jeg gråter : historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (Aschehoug, 2022)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cissi_Klein&oldid=24346041»