Christoph Schönborn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christoph Schönborn fotografert i 2012

Christoph Schönborn, egentlig grev Christoph Maria Michael Hugo Damian Peter Adalbert von Schönborn (født 22. januar 1945 i Skalken ved Leitmeritz, Böhmen i Tsjekkoslovakia (nå i Tsjekkia)) er erkebiskop av Wien (siden 1995) og kardinal i den katolske kirke.

Han tilhører en gammel adelsslekt, og en rekke medlemmer av hans familie har vært biskoper, fyrstbiskoper, erkebiskoper, kardinaler og tyske kurfyrster (i egenskap av geistlige posisjoner). Schönborn er sønn av grev Hugo Damian von Schönborn og baronesse Eleonore Ottilie Hilda Maria von Doblhoff. Foreldrene ble skilt i 1959. Han har to brødre og en søster. I 1945 måtte familien flykte fra hjembyen til dagens Østerrike.

Etter Matura i 1963 trådte han inn i Dominikanerordenen, og studerte teologi og filosofi i Bornheim-Walberberg, Wien og Paris. Han ble presteviet av kardinal Franz König den 27. desember 1970 i Wien. Han studerte senere i Regensburg under Joseph Ratzinger. Fra 1975 underviste han som professor i katolsk dogmatikk østkirkelig teologi ved Universitetet i Fribourg. I 1980 ble han medlem den Den hellige stols internasjonale teologkommisjon og 1987 redaksjonssekretær for verdenskatekismen.

I 1991 ble han utnevnt til hjelpebiskop av pave Johannes Paul II. Han ble viet i Stefansdomen i Wien. I 1996 ble han koadjutor-erkebiskop i bispedømmet Wien og etterfulgte samme år sin forgjenger Hans Hermann Groër som erkebiskop. I 1998 ble han utnevnt til kardinal, og samme år ble han valgt til formann for den østerrikske bispekonferanse.

Han er medlem av kongregasjonene for østkirkene, for troslæren, for den katolske utdannelse, og av Det pavelige rådet for kultur og Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv.

Schönborn regnes som konservativ,[av hvem?] og har blitt populær i Østerrike og ellers i den katolske kirke.[trenger referanse] Han var regnet som papabile foran konklavet i 2005. Da han er relativt ung vil han trolig også være papabile ved neste konklave.(POV/antagelse:[trenger referanse])

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Wovon wir leben können. Das Geheimnis der Eucharistie, Freiburg im Breisgau o.a., 2005. ISBN 3-451-28602-5
  • Mein Jesus. Gedanken zum Evangelium, Wien 2002. ISBN 3-85485-087-5
  • Gott sandte seinen Sohn: Christologie (=Amateca. Lehrbücher zur katholischen Theologie, Bd. 7), Paderborn 2002. ISBN 3-89710-202-1
  • Wähle das Leben. Die christliche Moral nach dem Katechismus der katholischen Kirche, Wien 1998. ISBN 3-85351-156-2
  • Leben für die Kirche. Die Fastenexerzitien des Papstes, Freiburg im Brsg. u.a. 1997. ISBN 3-451-26258-4
  • Quellen unseres Glaubens: Liturgie und Sakramente im Katechismus der Katholischen Kirche, Wien 1996. ISBN 3-85351-116-3
  • Herzstücke unseres Glaubens: das "Credo" im Katechismus der Katholischen Kirche, Wien 1994. ISBN 3-85351-112-0
  • Zur kirchlichen Erbsündenlehre: Stellungnahmen zu einer brennenden Frage, Freiburg im Brsg. u.a. 1991. ISBN 3-89411-303-0
  • Existenz im Übergang. Pilgerschaft, Reinkarnation, Vergöttlichung, Einsiedeln 1987.
  • Einheit im Glauben, Einsiedeln 1984.
  • Die Christus-Ikone. Eine theologische Hinführung, Schaffhausen 1984.(Neuaufl. Wien 1998)
  • Die charismatische Erneuerung und die Kirchen, Regensburg 1977.
  • Sophrone de Jérusalem: vie monastique et confession dogmatique, Paris 1972.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Christoph Schönborn – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Hans Hermann Groër 
Katolsk erkebiskop av Wien
(1996–)
Etterfølger:
 nåværende