Alessandro Mattei
| Alessandro Mattei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. feb. 1744[1][2] Roma[1] | ||
| Død | 20. apr. 1820[1][2] (76 år) Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1768–), katolsk biskop (1777–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Søsken | Lorenzo Girolamo Mattei | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Utmerkelser | Sankt Stefans orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.jpg)
Alessandro Mattei (født 20. februar 1744 i Roma, død 20. april 1820 samme sted) var kardinal i Den katolske kirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest, biskop[rediger | rediger kilde]
Han tilhørte den betydelige romerske adelsslekten Mattei. Han ble presteviet i 1768, og utnevnt til erkebiskop av Ferrara i 1777.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I 1779 ble han utnevnt til kardinal in pectore, og 1782 ble utnevnelsen offentliggjort og han ble kardinalprest av Santa Balbina. I 1786 ble han kardinalprest av Santa Maria in Ara Coeli, og i 1800 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Palestrina, 1809 av Porto e Santa Rufina, og 1814 ble han valgt til kardinalkollegiets dekanus og fikk i henhold til tradisjonen bispesetet Ostia.
Han var da Kirken kom under press ved den franske revolusjon på reise i Italia som legat sammen med kardinal Francesco Maria Pignatelli. Etter den franske okkupasjon i 1796 klarte de to kardinaler å gjenopprette det pavelige overherredømme i de områder som var del av Kirkestaten. Men året etter måtte han på pavelig oppdrag undertegne Tolentino-traktaten som påla kirken betydelige innrømmelser. I juni 1809 måtte han forlate Roma, og dro først i landflyktighet til Bologna, og deretter til Paris.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte pave Pius VII – da ble han selv lansert som kandidat av den pro-østerrikske fraksjon, men mottok ikke nok stemmer.
Ettersom han i 1810 nektet å gi Napoleons ekteskap med erkehertuginne Marie-Louise av Østerrike, forbød keiseren ham å bære den røde embedsdrakt som tilkommer kardinaler, og dermed ble kardinal Mattei en av fe såkalte «svarte kardinaler».
I september 1814 ble han valgt til kardinaldekan – pave Pius VII overdro til kam det suburbikariske bispedømme Ostia; fire måneder forut for dette hadd ehan vendst tilbake til Roma sammen med paven. I 1817 ble kardinal Mattei dessuten erkeprest av Vatikanbasilikaen.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som MATTEI, Alessandro, Dizionario biografico degli italiani alessandro-mattei, utgitt 2008, besøkt 30. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67687wn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ matta, lest 14. desember 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Leonardo Antonelli |
Dekanus for kardinalkollegiet |
Etterfølger: Giulio Maria della Somaglia |