Christen Collin
Christen Christian Dreyer Collin (født 25. november 1857 i Trondheim, død 1926) var en norsk litteraturhistoriker.
Collin ble student i 1875 og tok embetseksamen i 1887, etter 12 år som student. Etter en lengre reise i utlandet deltok han i 1892 i utgivelsen av Nyt Tidsskrift. Ny Række, hvor han skrev en rekke artikler om norske og utenlandske diktere. I 1895 ble han dosent og i 1914 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania.
I 1895 skrev Collin en serie artikler i Verdens Gang om kunstens forhold til moralen. Dette ga støtet til en voldsom polemikk med en rekke fremragende kritikere og forfattere: Gunnar Heiberg, Nils Kjær, Arne Garborg og Georg Brandes. Collin hevdet i all sin tid at kunsten har til oppgave å fremme livet, og at den derfor svikter sin oppgave om den ikke tar hensyn til moralen.
Collin var venn og beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Om ham skrev han den to binds biografien Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07). Han hadde tenkt å skildre hele dikterens liv, men nådde aldri lenger enn til Bjørnsons reise til Roma i 1860. Hans brevveksling med Bjørnson ble utgitt av Dagny Bjørnson Sautreau i 1937.
Under første verdenskrig var Collin en av de ivrigste forsvarerne av ententen i Norge. I 1918 foreslo han for eksempel at Nobels fredspris burde gå til marskalk Foch.
[rediger] Verker
- Kunsten og Moralen (1895)
- Studier og portræter (1901)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07)
- Leo Tolstoi og Nutidens Kulturkrise (1910)
- Brorskabets religion og den nye livs-videnskab (1912)
- Kampen om Kærlighed og Kunst (1913)
- Det geniale Menneske (1914)
- Vintersolhverv (1916)
- Verdenskrigen og det store tidsskifte (1917)
- Livskunst (1917)
