Capsaicin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strukturformel for capsaicin

Capsaicin (systematisk navn: (E)-8-Methyl-N-vanillylnon-6-enamide) er et farge- og luktlaust krystallint til voksaktig stoff med ei styrke på 16 000 000 scovillegrader. Det er det viktigste av stoffene som gir chilipepper og andre frukter i slekta Capsicum sterk smak. Capsaicin er svært irriterende på slimhinner og hud hos mennesker og andre pattedyr, der det binder seg til smertereseptorer som normalt reagerer på varme. Stoffet finnes i mat som inneholder chilipepper, i pepperspray og har også vært brukt i visse legemidler og som doping.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Capsaicin blei først framstilt i rein form på 1800-tallet fra spansk pepper og cayennepepper,[1] [2] [3] som er frukter av planter i slekta Capsicum, som igjen tilhører søtvierfamilien. Capsaicinet er til stede i heile frukten, men har langt høyere konsentrasjon i det tynne vevet som omgir frøene. Frøene sjøl inneholder svært lite capsaicin.[4]

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Rein capsaicin er et farge- og luktlaust stoff med voksaktig til krystallinsk konsistens. Det er svært hydrofobt, men løselig i etanol og andre hydrofobe løsemidler. Smeltepunktet er 57-66 °C.[5]

Fysiologisk virkning[rediger | rediger kilde]

Capsaicin virker direkte på som normalt reagerer på varme hos mennesker.[1] Pattedyr er capsaicinfølsomme, men fugler, krypdyr og amfibier er det ikke. Etter capsaicin-stimulans heves terskelen for seinere stimulans, og evnen til å føle og føle smerte fra varme forandres. Endringa i sanseevne påvirker imidlertid ikke evnen til å oppfatte kulde eller bevegelse.[6]

Kreft[rediger | rediger kilde]

Det har vært utført mye forskning, både på dyremodeller og epidemiologiske studier, som har vist korrelasjoner mellom inntak av capsaicin og både auka og redusert forekomst av kreft. Denne forvirringa skyldes trulig komplekse årsaksforhold og utilstrekkelig forsøksplanlegging.[1] Det er i dag ingen holdepunkter for å fraråde bruk av chilipepper i mat,[1] og det finnes ei rekke legemidler basert på capsaicin som har bestått legemiddelmyndighetenes krav til sikkerhet.[5]

Behandling med capsaicin[rediger | rediger kilde]

En rekke sjukdommer behandles med topikale preparater, f.eks. kremer som påføres hud eller slimhinne der de skal virke. Capsaicin-preparater er blitt brukt mot tett nese, bihulebetennelse, gikt, og kroniske smerter i flere organer, bl.a. blære. Capsaicin har vist seg å være uegna mot smerter ved brannskader.

Behandling av capsaicin-smerter[rediger | rediger kilde]

Ettersom capsaicin er svært lite løselig i vann er det ikke mulig å skylle bort fra utsatte hud eller slimhinner. For å fjerne capsaicinholdige rester fra et utsatt område er det hensiktsmessig å vaske med et lipofilt stoff, f.eks. matolje. Har man fått capsaicin på huden kan man vaske først med olje, deretter med såpe og vann. Får man capsaicinholdig stoff i øynene bør man likevel skylle med rikelige mengder vann.

Capsaicin i media[rediger | rediger kilde]

Dopingsaken under OL i Beijing 2008[rediger | rediger kilde]

I Hongkong 18. juni tok Norge bronse i sprangridning for lag. Noen dager senere, rett før finalen i individuell sprangridning, ble Tony André Hansen og hesten hans Camiro utestengt på grunn av en positiv dopingprøve avlagt etter lagkonkurransen. A-prøven viste spor av stoffet capsaicin. Stoffet var muligens smurt på hestens ben for både å stille smerte og å gjøre dem mer sensitive.

Det var lenge usikkert om det norske laget ville miste medaljen de fikk i lagkonkurransen på grunn av dette. Men 22. desember 2008 ble det klart at de var fradømt bronsemedaljen. Tony André Hansen blei utestengt fra konkurranser i fire og en halv måned, og måtte betale en bot på kr. 19 500 og saksomkostninger på kr. 50 000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Ann M. Bode og Zigang Dong. The Two Faces of Capsaicin Cancer research. 2011. 71(8). ss2809-2814. Aksessdato: 2014-03-27.
  2. ^ C. F. Bucholz (1816) "Chemische Untersuchung der trockenen reifen spanischen Pfeffers" [Chemical investigation of dry, ripe Spanish peppers], Almanach oder Taschenbuch für Scheidekünstler und Apotheker (Weimar) [Almanakk eller håndbok for kjemiske analytikere og apotekere], vol. 37, ss1-30, sitert fra: Jonathan Pereira, The Elements of Materia Medica and Therapeutics, 3rd U.S. ed. (Philadelphia, Pennsylvania: Blanchard and Lea, 1854), vol. 2, page 506.
  3. ^ J. C. Thresh (8 July 1876) "Capsaicin, the active principle in Capsicum fruits,". The Pharmaceutical Journal and Transactions, 3. serie, 7(315) ss21ff. [NB: Et sammendrag av denne finnes i Capsaicin, the active principle in Capsicum fruits ss148-149 i The Analyst, 1876. 1(8).
  4. ^ V. L. Huffman, E. R. Schadle, B. Villalon og E. E. Burns. Volatile components and pungency in fresh and processed jalapeno peppers. Journal of Food Science. 1978. 43(6). ss1809-1811. Aksessdato: 2014-03-27.
  5. ^ a b "Capsaicin" Martindale/medicinescomplete.com. Aksessdato: 2014-03-27
  6. ^ János Szolcsányi. Forty years in capsaicin research for sensory pharmacology and physiology. Neuropeptides. 38(6). ss377-384. Aksessdato: 2014-03-27