Cape Point

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 34°21′26″S 18°29′51″Ø

Utsikt fra Cape Point. Det nye fyret skimtes på nesset.

Cape Point er en odde på sørspissen av Cape-halvøya, som er et kupert og meget naturskjønt landstykke som går i nord-sør-retning i ca. 30 km på den ytterste sørvestspissen av det afrikanske kontinentet i Republikken Sør-Afrika. Den ligger ca. 2,3 km øst og litt nord for Kapp det gode håp (Cape of Good Hope), som det ofte forveksles med.[1] Kapp det gode håp er den andre sørspissen av Afrika. Den ligger to buesekunder (ca. 60 m) sørover. Table Mountain og byen Cape Town ligger nær den nordlige enden av halvøya. Selv om disse to steinete og vakre oddene er svært kjente, er ingen av dem det faktiske sørligste punktet i Afrika. Afrikas sørligste punkt er Kapp Agulhas, som ligger omtrent 150 km øst-sørøst for Cape Point. Kapp Agulhas er den offisielle møteplassen for Atlanterhavet og Det indiske hav. Cape Point ligger innenfor nasjonalparken Table Mountain National Park og er et populært turistmål.

Kart som viser Cape-halvøya, med Cape Points og Kapp det gode håps beliggenhet.

Odden Cape Point er høyere enn Kapp det gode håp. Den kraftige ryggen av sandstein (Table Mountain sandstein) som stiger opp fra Cape Point ved havnivå utvikler seg til to topper. Det er en topp som dominerer området lokalt, men det finnes også en mindre topp rundt 100 meter lenger sør. Den høyeste delen har et gammelt fyrtårn på toppen. Kabelbanen Flying Dutchman Funicular går fra en parkeringsplass i nord til det gamle fyrtårnet. En kort trapp fører til en utsiktsplattform ved foten av fyret. Fra enden av jernbanen fører en annen vei frem til den lavere toppen. En sti fra det gamle fyrtårnet til det nye går langs de bratte klippeveggene – med trapper som har noen ganske høye og smale trinn. Denne vandringen blir en fantastisk opplevelse med sterk vind, som det ofte er i dette området. Ved enden av veien finnes en utsiktsplattform med utsikt over det nye fyret.

Det tok seks år å bygge det nye fyret på Cape Point. Det nye fyret ligger i en lavere høyde (nærmere havet), kun 87 moh, av to grunner. For det første kunne det gamle fyrtårnet sees «for tidlig» av skip som rundet av mot øst, noe som førte til at de kom for nær land. For det andre er tåkeforholdene verre i større høyder, noe som gjør det gamle fyrtårnet usynlig for skipstrafikk. Det gamle fyret var synlig bare i om lag 900 timer i året. Den 18. april 1911 forliste det portugisiske skipet «Lusitania» – med over 700 mennesker ombord – på Bellows Rock like sør for Cape Point nettopp på grunn av at fyret ikke var synlig, noe som viste at flytting av fyrtårnet var nødvendig. Forøvrig må dette skipet ikke forveksles med RMS «Lusitania», som ble senket av en tysk ubåt i 1915.

Det gamle fyret på Cape Point.
Det nye fyrtårnet.

Det nye fyret kan ikke sees fra vest før skipene er på trygg avstand i sør. Lyset i det nye fyret på Cape Point er det kraftigste på den sørafrikanske kysten, med en rekkevidde på 63 km og en intensitet på 10 megacandela i hvert blink.[2]

Cape Point ligger innenfor Table Mountain National Park, innenfor den delen av parken som omtales som Kapp det gode håp. Denne delen dekker hele den sørlige enden av Cape-halvøya og utgjør omtrent 20 % av halvøyas samlede areal.[3] Området Kapp det gode håp i nasjonalparken er stort sett vilt, uberørt og uutviklet, samt et viktig fristed for sjøfugler.

Cape Point blir ofte feilaktig hevdet å være stedet hvor den kalde Benguelastrømmen i Atlanterhavet møter den varme Agulhasstrømmen i Indiahavet. Faktisk ligger møtestedet langs den sørlige og sørvestlige Cape-kysten, vanligvis mellom Cape Agulhas og Cape Point. De to kolliderende havstrømmene bidrar til å skape mikroklima i Cape Town og omegn. I motsetning til hva kjent mytologi hevder lager møtestedet for de strømmene ingen åpenbare visuelle effekter. Det er ingen «linje i havet» der havet endrer farge eller ser annerledes på noen måte. Det oppstår imidlertid sterke og farlige dønninger, tidevann og strømmer ved møtestedet og i tilstøtende farvann. Disse urolige farvannene har forårsaket utallige katastrofer til havs i århundrene siden skipene begynte å seile forbi her.

Det er godt fiske langs kysten, men de uforutsigbare dønningene gjør fisking fra svabergene svært farlig. Opp gjennom tiden har mange fiskere blitt blåst til sine død fra svabergene av store bølger. False Bay, som åpner opp i øst og nord for Cape Point, er stedet for den velkjente marinehavnen i Simonstown. Bukta er også kjent – eller beryktet – for sine store hvithaier, som jakter på sørafrikansk pelsseler som lever i området. Bukta som ligger øst for Cape Point, False Bay, holder alltid en høyere vanntemperatur enn den vestlige sjøsiden.

Kapp det gode håp er så å si helt naturlig: Utenom veien som fører dit, en liten parkeringsplass og snuplass for biler og busser samt et skilt som viser stedets geografiske koordinater og som blir sett av mange turister (se skiltet her), er det ikke noen flere «menneskelige inngrep». Cape Point har derimot typisk turistinfrastruktur: En veldig stor parkeringsplass for de besøkende, suvenirbutikker og en restaurant med en utendørsterasse. Restauranten heter «Two Oceans Restaurant».

Cape Point kan nås via trapper til fots eller med en liten kabelbane. Denne går fra parkeringsplassen til rett nedenfor det gamle fyrtårnet. Banen ble bygget på oddens høyeste punkt 238 moh i 1859. På Cape Point er det oppgitt følgende avstander til ti kjente storbyer i Europa, Australia, Asia og Nord-Amerika: Amsterdam (9 635 km), Beijing (12 933 km), Berlin (9 575 km), Jerusalem (7 468 km), London (9 623 km), New Delhi (9 296 km), New York (12 541 km), Paris (9 294 km), Singapore (9 667 km) og Sydney (11 642 km).

På Cape Point ligger også en av Global Atmosphere Watch (GAW) sine forskningsstasjoner. På denne stasjonen utføres atmosfæriske undersøkelser. Denne har blitt bygget ettersom luften på Cape Point i stor grad ikke er påvirket av forurensning og andre menneskelige inngrep. Stasjonen drives av det sørafrikanske værbyrået og det tyske Fraunhofer Institut. Tidlig i det 20. århundre ble isfjell fra Antarktis av og til observert fra Cape Point. Men om det i hele tatt har vært noen ekte observasjoner av is i nyere tid, når det er så mye fokus på global oppvarming, er vanskelig å tro.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]