Broch (rundhus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dun Carloway, broch på Lewis på Hebridene i Skottland.
Områder med broch i Skottland

Broch er en betegnelse på en hustype fra jernalderen bestående av steingjerder eller steinvegger som er kun funnet i Skottland. Broch inkluderer noen av de mest sofistikerte eksempler på arkitektur bestående av steingjerder som noensinne er skapt. Broch tilhører den arkeologiske klassifikasjon av komplekse atlantiske rundhus.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til broch er fortsatt diskutert. For seksti år siden trodde de fleste arkeologer at broch ble bygget av en tilstrømning eller innvandring av steinbyggere som hadde blitt presset nordover som et resultat av Romerrikets invasjon av sørlige England. Denne teorien har siden mistet tilhengere ettersom de få radiokarbonske dateringene som er tilgjengelige peker på en langt tidligere dato for når de første konstruksjonene av broch skjedde. Den best bevarte broch som kan studeres i dag er på MousaShetlandsøyene og kan dateres til en gang mellom 100 f.Kr. og til 100 e.Kr., men andre eksempler funnet over hele Skottland og på de nordligste øyene er kjent for å være langt eldre. Det tidligste radiokarbonske dateringene som er blitt foretatt er fra funn på Shetland og Caithness.

Denne gjeldende tankegangen er at broch ble bygget av de lokale bosetterne i det nordlige Skottland, kanskje ved hjelp av omreisende håndverkere som bidro til å gi byggverkene den tilsvarende formgivning som andre steder. Fordelingen av broch er sentrert i det nordlige Skottland. Caithness og de nordlige øyene har den tetteste konsentrasjonen, men det er også mange eksempler på Hebridene og i Sutherland. Selv om mange er konsentrert i det nordlige Skottland finnes det enkelte også i sørlige Skottland i grensetraktene, eksempelvis Edin's Hall Broch, på vestkysten av Dumfries og Galloway og i nærheten av Stirling. Denne gruppen av sørlige broch har derimot aldri blitt tilfredsstillende forklart.

Hensikt[rediger | rediger kilde]

Dun Telve, broch i Glenelg i Skottland.

Den første forståelsen av broch, slik arkeologer og historikere på 1800-tallet forsto dem, var at broch var forsvarsanlegg, steder hvor lokalbefolkningen og deres buskap kunne flykte til for beskyttelse. Senere kom oppfatningen at det var festninger hvor lokale landeiere hersket over den undertrykte befolkningen. Disse teoriene mistet kraft blant de fleste arkeologer i løpet av 1980-tallet grunnet en mangel av støtte i arkeologiske spor. Dagens arkeologer har argumentert at forsvarsanlegg aldri var en hovedgrunn for konstruksjonen av en broch, men isteden var å se på som sin tids staselige byggverk, objekter for prestisje og svært synlige demonstrasjoner av overlegenhet for betydningsfulle familier.

Deres tette gruppering og antall i mange områder blir sett på som et argument mot at de var for forsvar eller for prestisje, og mange arkeologer har nå en tendens til å studere hvert broch-anlegg individuelt, og betviler at det var en felles hensikt for samtlige broch som ble bygget. Det er store forskjeller mellom ulike områder hvor man har funnet broch-konstruksjoner med hensyn til plassering, dimensjoner og tilsvarende status. Eksempelvis er broch-landsbyer på de nordlige øyene, som Gurness, har lite til felles med de på de vestlige øyene.

Strukturer[rediger | rediger kilde]

Broch-konstruksjoner varierer fra 5 til 15 meter i diameter med tre meter tykke vegger. Gjennomsnittlig har veggene bare overlevd i et par meter, de beste eksemplene, som ved Carloway, Telve, Troddan, Mousa og Dornaigil, er opp til 13 meter høye, men det er vanskelig å slå fast om de faktisk var høyere eller ikke. En karakteristikk som går igjen er at veggene består av en ytre og indre vegg som er delt, men forbundet av steinplater. Disse steinhellene kan i noen tilfeller ha fungert som støtter for overliggende etasjer. Foruten døra var det vanlig at det var en celle som brøt av for passasjen, kjent som vaktcellen. Det har blitt funnet på noen broch-konstruksjoner på Shetland, og hvor vaktcellen i inngangen ligger i nærheten av store dørsteiner.

Selv om det ofte ble diskutert tidligere er det nå en allmenn oppfatning at broch var dekket av tak, sannsynligvis av koniske tak av tømmer og dekket av strå. Bevisene for dette er noe skjørt, skjønt undersøkelser ved Dun BharabhatLewis, Hebridene har støttet den fortolkningen. Vanskeligheten for denne antagelsen er å finne en kilde for tømmer, skjønt myr og drivtømmer kan ha gitt tilfredsstillende kilder.

På Orknøyene og Shetland har det blitt funnet svært få celler i første etasjenivå, men mange broch-konstruksjoner har hatt avsatser som vil ha tillatt konstruksjoner av tregulv for andre etasje, og undersøkelser ved Loch Na Berie på Lewis har vist tegn på ytterligere en tredje etasje ved trapper opp fra andre etasje.

Konstruksjoner av broch er noen ganger, som ved Old Scatness på Shetland, funnet i nærheten av dyrkbar landområder og ferskvann (noen ganger dype brønner eller naturlige kilder). Andre ganger har de blitt funnet i ødemark, som ved Levenwick og Culswick på Shetland, og Castle Cole i Sutherland. Broch er ofte bygget i nærheten av sjøen, noen ganger er de bygget på øyer i innsjøer, som Clickimin på Shetland.

De fleste broch er ikke avdekket og undersøkt, men de fleste av disse har blitt undersøkt for å avdekke at de har blitt benyttet i bruk i mange århundrer og da med modifisert interiør og andre endringer, og de har hatt mange faser med beboelser og blitt oppgitt. Slutten av den store byggeperioden av broch synes å ha vært rundt 300 e.Kr.

Gode eksempler på broch-konstruksjoner som besøkende kan se er Mousa Broch hvor veggene er godt bevart og strekker seg 13 meter høye, Clickimin, Levenwick og Culswick på Shetland; Dun Carloway på Lewis; Gurness og Midhowe på Orknøyene; mens den høyeste stående bygningen på det skotske fastlandet er Dun Trodden og Dun Telve (begge i Glenelg) og Dun Dornaigil i Sutherland.

Foreningen Shetland Amenity Trust lister omtrent 120 steder på Shetland som kan betraktes som broch mens den statlige fortidsminneorganisasjonen Royal Commission on the Ancient and Historic Monuments of Scotland lister hele 571 steder.

Håndverket som ble benyttet for å reise en broch-bygning blir for øyeblikket undersøkt av Irwin Campbell og firmaet AOC Archaeology Ltd i Edinburgh.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harding, DW 2004 The Iron Age in Northern Scotland. Routledge.
  • Armit, I 2003 Towers of the North, the Brochs of Scotland, Stroud.
  • Armit, I 1996 The Archaeology of Syke and the Western Isles, Edinburgh University Press
  • Armit, I 1991 The Atlantic Scottish Iron Age: Five Levels Of Chronology, Proc. Soc. Antiq. Scot. 121
  • Fojut, N 1982 Towards a Geography of Shetland Brochs, Glasgow Archaeological Journal 9, 38-59.
  • Harding, D W 2000 The Hebridean Iron Age: Twenty Years’ Research. Edinburgh: University of Edinburgh Department of Archaeology, Occasional Paper Series, No. 20. [1]
  • Ballin Smith, B and Banks, I (eds) 2002 In the Shadow of the Brochs, the Iron Age in Scotland. Stroud: Tempus.
  • Hingley, R 1992 Society in Scotland from 700 BC to 200 AD, Proc. Soc. Antiq. Scot. 122

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]